Ynglingen – tent og engasjert

varforening 1

Stavanger 2013

Versjon 1.7

 

Forord

Dette heftet er egentlig manuskriptet til et foredrag som jeg  holdt i en kulturgruppe på Hinnasenteret i februar 2005.

Jeg har imidlertid erfart at også andre har vært interessert i mine tanker om Ynglingen så derfor har jeg skrevet dette  heftet. Etterhvert som nytt stoff har dukket opp, har jeg skrevet dette som vedlegg til det opprinnelige heftet.

I versjon 1.6 er flere vedlegg kommet til, og jeg har foretatt en grundig korrektur av innholdet.

I versjon 1.7 har jeg satt inn overskrifter på avsnittene slike at det gir bedre oversikt.

Stavanger februar 2005

Stavanger mai       2009

Stavanger januar   2011

 

Kjell A. Jensen


 

 Innhold 

  1. Ynglingen – tent og engasjert.
  2. Slik begynte det
    1. Brødrene Hærem.
    2. Landsregattaen i 1868
  3. Asylgt 6. 1881 – 1954
    1. Hva vi vil.
    2. Johannes Arneson
    3. Sang og musikk
    4. Leseværelset
    5. Friluftsliv og turer
    6. Festene
    7. Avdelingene
    8. Kvinnene
  4. Madlaveien 24. 1954 –1984
    1. Tidsmessige lokaler
    2. Ten-Sing
    3. KFUM-kameratene
    4. Speiderne
  5. Lassa 1984
    1. Ynglingen midt i trafikken.
    2. Nye Ynglingen
    3. Ynglingehallen 1998
    4. Dansen
  6. Leirvirksomhet
  7. Etterord
  8. Litteratur
  9. Vedlegg

 

Dokumentet er tilrettelagt for internettsidene til Ynglingen i forbindelse med Y-18 prosjektet.

1. Ynglingen – tent og engasjert

Studerer vi sporene etter Ynglingens virke fra begynnelsen og fram til i dag, er det to trekk som trer tydelig fram:

  • Ynglingen har vært tent for å for å skape et godt og meningsfylt miljø tilpasset barn og unge i vår by.
  • Ynglingen har vært engasjert i å formidle kristne verdier til sine medlemmer.

Mange utfordringer.

Det har ikke alltid vært like enkelt å få dette til. Foreningen har, gjennom årene, blitt utfordret både av egne medlemmer og av dem som har stått utenfor rekkene.

Særlig har bedehusfolket og pietistiske kristne ment at Ynglingen går alt for langt i sine arbeidsmåter på bekostning av det kristne budskapet, ”det ene nødvendige.”

Ros har gjerne kommet fra folk i byen som har stått noe på avstand fra kirke- og bedehusliv, fra dem som tidligere har vært med i Ynglingen, eller fra dem som har barn som har funnet gode venner her, og som har fått et naturlig og uanstrengt forhold til hva kristendom egentlig er.

Mange har, gjennom årene, gitt uttrykk for takknemlighet for det de har fått lære og erfare om kristendom i hverdagen, av organisasjonsarbeid, ledelse, demokratiske omgangsformer og ikke minst selvstendig ansvar.

I Ynglingen har det alltid vært viktig å la barna og de unge få slippe til med sine kunnskaper og ferdigheter.

Men en gang syntes en mor at en leder gikk vel langt da han ville at sønnen skulle opptre med fiolinmusikk på et møte. Han hadde nemlig bare spilt fiolin i 2 ½ måned.

Det er ikke vanskelig å skjønne morens bekymring.

Mye velvilje blant byens befolkning

For det meste har vi fått erfare at Ynglingen har møtt mye velvilje og forståelse blant byens politikere. Særlig har vi følt at partiene på ”venstresiden” har hatt ”godhug” for oss.

Da Ynglingen innviet den store, moderne idrettshallen, Ynglingehallen, den 29.11.98, var det ikke fritt for at vi underveis hadde møtt en del motgang i kommunen, før vi kom i mål. Men - som rådmann Ole Hetland uttalte i forbindelse med innvielsen av Ynglingehallen: ”Jeg har inntrykk av at det er to organisasjoner i Stavanger som det ikke nytter å gå i mot, og som til sist får politikernes støtte. Det er Ynglingen og Turnforeningen.”

De som har fått gå under Ynglingens fane i 17. mai toget, har ofte fått oppleve at folk roper:

”Hurra. Me har og gått i Ynglingen.”

I dag opplever vi at eldre menn som tidligere har gått i Ynglingen igjen finner sin plass i Seniorynglingen annen hver torsdag. På tilsvarende vis finner voksne kvinner sin plass i Kvinneforum og KFUK-ringen.

Ynglingeprofil

Noen mener at medlemmene i Ynglingen representerer en egen livsstil eller at Ynglingen har utviklet en egen kultur som ligger et sted mellom den tradisjonelle behuskulturen, og den nye bedehuskulturen, representert ved Karisma og IMI, og dagens ungdomskultur slik vi møter den på skoler og i kommunale ungdomsklubber i byen vår. I tidligere tider var nok Ynglingen preget av den kulturen en fant i organisasjonen Noregs Ungdomslag, en organisasjon preget av en kultur med vekt på avholdssak og norskdom.

I dag erfarer vi at 3.og 4.generasjons-ynglinger er aktive i foreningen og fører tradisjonene videre.

I vår ungdom fikk vi høre at de som gikk i Ynglingen ”ikkje va’ skikkeligt kristelige.” I Ynglingen blir det forkynt ”utvannet kristendom,” ble det påstått. Og underholdningen, som vi hadde på møtene og festene våre, var bare ”lokkemat” for å få flest mulig unge med oss. Vi ble også kritisert for våre leirbål og våre verdslige sanger, for at vi dro på turer i skog og mark, - og ikke minst fordi vi sparket fotball på søndagene.

Kristendom ”light”

I dagens språkbruk ville en gjerne sagt at Ynglingen står for en slags ”kristendom light.”

Vi, som har vært medlemmer i Ynglingen det meste av livet,  har aldri skjønt denne kritikken. Vi har aldri kjent oss igjen i ”utvannet kristendom.” Etter hvert har vi også forstått at underholdningen er en del av Ynglingens målsetting.

Fra omkring 1890 årene ble det mer og mer vanlig at de unge selv fikk prøve å ta ansvar for møtevirksomheten.

Ungt ansvar har vært en ledetråd i Ynglingen gjennom alle år.

Med årene har det stadig dukket opp nye arbeidsformer, uvante og radikale for mange, og med liten tilslutning fra andre religiøse organisasjoner.

Kirkeakademi, klubb og kristelig forening.

Ynglingen har både irritert og gledet, avhengig av hvilken oppfatning en har hatt om hvordan kristent ungdomsarbeid bør drives. I en lederartikkel i Stavanger Aftenblad stod det en gang: ” Ynglingen har vært en holdningsskole, og har vist vilje til å satse på de unge.”

Noen har ment at ”Ynglingen skal være som en avspeiling av et kristent hjem.”

Da Ynglingen flyttet inn i nytt bygg på Lassa i 1984 uttalte professor Jakob Jervell: ” Den store styrken ved Ynglingen er at foreningen ennå ikke har funnet sin form.” ”Ynglingen er en herlig blanding av kirkeakademi, klubb og kristelig forening.”

Studerer vi Ynglingens historie, er det grunn til å hevde at foreningen på mange måter har vært en foregangsforening med hensyn til kristent barne- og ungdomsarbeid både i vår by og ut over landet. Dette vil en finne en rekke konkrete eksempler på i dette heftet. Kort kan en nevne områder som:

Undervisning, likestilling, demokrati, egnede lokaler, sang, musikk, dans, drama og idrett.