Gatenavn oppkalt Ynglinger

Følgende personer med tilknytning til Ynglingen har fått gatenavn oppkalt etter seg i Stavanger.

1. Adjunkt Hauglands gate

Adjunkt S.A.Haugland, 1850-1902, var lærer på Kongsgård skole i matematikk og naturfag. Han var glad i sang og musikk, skrev dikt og sanger, bl.a. ”Ryggjafylkets fjell og dype fjord” med melodi komponert av Olaf Paulus. Adjunkt Haugland var en ivrig geolog og glad i naturen.

I Ynglingens jubileumsskrift fra 1868-1943, leser vi:

”Der var en flokk innen foreningen som helst ville gjøre sammenkomstene til alminnelige oppbyggelsesmøter, og som med mistanke så på den rent humane side av arbeidet. Et  foredrag som adjunkt S. A. Haugland holdt, fremskyndet krisen. Haugland trodde det kunne være av interesse for medlemmene å få høre om hva man ved gravninger hadde funnet i jorden. Og så holdt han foredrag om de forskjellige jordlag og hva de inneholdt. Dette var det flere som ikke tålte. De mente at slike anskuelser som de her fikk høre, ikke stemte med Bibelen. Og når foreningen kunne tåle at sådanne foredrag ble holdt, kunne de ikke lenger bli stående. Flere meldte seg derfor ut.”

2. Anders Bærheims gate

Bestyrer Anders Bærheim var en kjent lokalhistoriker i Stavanger, og har skrevet en rekke artikler om byens historie. Han var ikke aktivt medlem av Ynglingen. Men i Ynglingens  75 år jubileumsskrift, 1868-1943 har han flere artikler der han skriver om Stavanger i Ynglingens første år. Anders Bærheim var både medarbeider og billedredaktør av jubileumsskriftet.

Anders Bærheim var også medlem av komiteen som skulle ivareta Ynglingens interesser med hensyn til regulering av eiendommen i forbindelse med Rogaland fellessalgs planer om et nybygg i sentrum. Han var i en årrekke ansatt ved Dreyers trykkeri og hadde bla. ansvar for den årlige utgivelsen av Dreyer-kalenderen.

3. Cecilie Tvedts gate

Cecilie Tvedt, 1883-1979, var i alle år nær knyttet til Ynglingen. Hun var en ekte KFUK’er og representerte KFUK på to verdenskongresser. Hun ble gjerne omtalt som foreningens Grand Old Lady. Cecilie Tvedt var den som uten sammenligning, hadde lengst funksjonstid som styremedlem i Ynglingen. Hun var leder av Stavanger Hvite Kors da denne foreningen gikk inn i Ynglingen i 1907 da foreningen åpnet for kvinnelige medlemmer og fikk navnet Stavanger Kristelige Ungdomsforening. Cecilie Tvedt var en dyktig foredragsholder og flink til å holde bibeltimer. Hun talte med styrke kvinnenes sak i foreningen og var til sine tider fryktet av foreningens mannlige medlemmer når viktige saker i foreningen ble debattert. Cecilie Tvedt var sentral i arbeidet med kjøpet av Vier og var med på befaringen da landstedet ble ”oppdaget.”

Under Ynglingens 75 årsfest i Asylgaten i 1943 ble det avduket et bilde Cecilie Tvedt i festsalen, som takk for hennes mangeårige innsats for foreningen. Cecilie Tvedt var den første kvinnen som satt i bystyret for Venstre. Her satt hun i 25 år. Hun var dessuten medlem av Formannskapet i 15 år. I sitt yrke var hun tilsynskvinne for Rikstrygdeverket i Stavanger.

4. Dues vei

Stephan Due, 1806 - 1892 var dansk. Han kom til Stavanger som forstander for Brødremenigheten. Due var med og stiftet landets første søndagsskole i Stavanger. Her drev han også en privatskole. Forstander Due var også med å starte den første israelsmisjons-foreningen i landet, og han var med i styret i Det Norske Misjonsselskap. I 1865 kjøpte han et gårdsbruk på Stokka og flyttet dit. Huset hans står enda på samme sted i Dues vei. Etter en vanskelig økonomisk periode fikk Ynglingeforeningen leie lokaler hos Brødremenigheten i Asylgaten 6. Due var med i forstanderskapet for den første Ynglingeforeningen som ble stiftet i Stavanger i 1868. Det var en æresbevisning å få sitte i Ynglingens forstanderskap.

Due hjalp foreningen da den var blitt uten møtelokale. Da fikk Ynglingen et rom i Brødremenighetens hus i Asylgaten 6. Senere ønsket Ynglingen å kjøpe Brødremenighetens hus, men manglet penger til toppfinansiering. Da ga Stephan Due foreningen det beløp som var nødvendig for å kunne overta eiendommen. Slik fikk Ynglingen sine første foreningslokaler i Asylgaten. ”Hans navn skal derfor, og for all velvilje både før og siden, minnes med takk og ære,” heter det i Ynglingens jubileumsskrift. I dag er Dues navn knyttet til et av Ynglingens møtelokaler på Lassa.

I Gunnar Skadbergs bok: Alexander Kielland – i slekt med hele byen finner vi:

Stephan Due som kom til Stavanger fra Christiansfeld, Sør Jylland i 1838. Han skulle være huslærer for Fogd Schiøtz barn og skulle lede oppbyggelsesforsamlingen til Brødrevennene. I 1842 avløste han forstander Peter Lorentzen i Brødremenigheten.

Peter Lorentzen betydde så mye for fru Hærem at hun kalte en sønn opp etter ham. Han fikk navnet Peter Lorentzen Hærem.

Peter Lorentzen fikk et nært forhold til fru Hærem som da var enke og eneforsørger for 7 mindreårige barn.

Peter Hærem fikk gratis opplæring på privatskolen til Stephan Due som da holdt til i Duesalen.

Flere unge stavangergutter fikk opplæring ved Brødrevennenes skole i Christiansfeld i 1840 årene. Stephan Due bodde i 1. etasje i Duehuset i Asylgt før han kjøpte gården på Stokka.

Due var født i Kolding i 1805 og kom til Stavanger i 1842. Fra 1865 til sin død i 1892 bodde Due på sin gård på Stokka.

Han var gift tre ganger.

Due var med på å stifte Stavanger Søndagsskoleforening og Det Norske Misjonsselskap

5. Jonas Dahls plass

Presten Jonas Dahl, 1849 - 1919, ”var en glad sjel, trygg i forvisningen om at alt er godt.” Dahl var en livlig, glad og elskverdig mann - og han var en litterær begavelse. Han skrev både noveller og salmer. I gamle Landstads reviderte salmebok finner vi 23 salmer forfattet av Jonas Dahl. I Norsk Salmebok har tre av salmene hans fått plass. Mest kjent er gjerne julesalmen ”Nå vandrer fra hver en verdenskrok.” Jonas Dahl satte dype spor etter seg i Ynglingen den tiden han var prest både i Domkirken og St.Petri kirke. Da Ynglingen feirte sitt 25 års jubileum i 1893, skrev Jonas Dahl en kantate som ble fremført av Ynglingens orkester med musikk av Olaf Paulus. Og da Ynglingen innvidde sin nye fane i 1888, skrev også Jonas Dahl en kantate. Han ble valgt til formann da Stavanger KFUK ble stiftet, med bare kvinnelige medlemmer!

Under Ynglingens utfordrende tur til Haukelidseter i 1896 var Jonas Dahl med som taler, muntrasjonsråd og kåsør.

Den glade presten var en ivrig  ”heiatraver” som også satte spor etter seg i Stavanger Turistforening der han ble

æresmedlem. Han skrev bl.a. sangen Med røtter i Ryfylkes brattlendte jord og skrev diktet Vestanvær.

Jonas Dahl var barndomsvenn av Alexander Kielland og han talte i Domkirken da Kielland ble begravet i 1906.

6. Lars Dahles vei

Lars Dahle, 1843 – 1925, regnes som en av ”høvdingene” i Det Norske Misjonsselskaps historie både som misjonær og som generalsekretær. Men han var også engasjert i Ynglingens arbeid og var formann i årene 1889 til 1890.

7. Olaf Paulus vei

Olaf Paulus, 1859-1912, var organist i Domkirken og en sentral person i byens musikkliv. Han komponerte bla. melodien til ”Ryggjafylkets fjell og dype fjord” til tekst av adjunkt Haugland. Olaf Paulus’ navn knyttes til Ynglingen først og fremst gjennom sitt virke som dirigent. I forbindelse med Ynglingens 25 års jubileum komponerte han musikken til en kantate til tekst av Jonas Dahl. Han samarbeidet også med Jonas Dahl da disse to skrev tekst og musikk til en kantate ved innvielsen av Ynglingens fane i 1893. Ved fremføringen av denne kantaten dirigerte Olaf Paulus både Ynglingens kor og Ynglingens musikkorps. En tid var Olaf Paulus også dirigent for Stavangerorkesteret av KFUM i 1917.

8. Organist Svensens gate

Karl Svensen, 1859-1932, var organist i Domkirken i 43 år fra 1887-1930. Gjennom alle sine yrkesaktive år var han kordirigent og musikklærer i Stavanger. Han skrev også scenemusikk til en opera, og han skrev melodien til flere kjente sanger som: ”Gud signe Noregs land, ”Brøyte seg rydning” og ”Handi hans far min.”

Karl Svensen dirigerte Stavangerorkesteret av KFUM i årene 1901 til 1908.

9. Peter Hærems gate

Teologen Peter Lorentzen Hærem, 1840-1878 ble født i Stavanger. Han inspirerte sin bror, Rasmus, til å starte en ynglingeforening i Stavanger i 1868. Dette året hadde Peter vært i Tyskland og sett hvordan arbeidet i ynglingeforeningene ble drevet der.

Se ellers egen omtale av Peter Hærem i dette heftet.

10. Skipsbygger Hærems vei

Skipsbyggmester og skipskonstruktør Rasmus Hærem, 1834-1909, regnes som Ynglingens ”far” i Stavanger. Han tok initiativet til å stifte en egen ungdomsforening for unge menn i Stavanger etter ide fra broren, Peter Hærem.

Så lenge Rasmus Hærem levde, var han levende opptatt av Ynglingen. I motgangstider  var det han som inspirerte ynglingene til ikke å gi opp, og flere ganger måtte han støtte foreningen økonomisk slik at den skulle greie seg over vanskene. Hans visjon var: ”Det skal ikke undre meg om den dag ennu skal komme da disse døre skal sprenges fordi vi har for lite rom.”

Kilder:

Ynglingens 75 års jubileumsskift 1943

Stavanger Aftenblad – 1993-1994, små artikler på Bysiå