Ynglingekulturen

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre et forsøk på å beskrive hva som kjennetegner liv og virksomhet i Ynglingen, det vi kan kalle Ynglingekulturen. En kan spørre hvilke forutsetninger jeg har til å sette ord på en slik kultur. Det kan være mange meninger om dette fordi vi har gjort forskjellige erfaringer og gjerne har vært aktive til ulike tider. Ynglingekulturen vil stadig endre seg i samsvar med utviklingen av barne-, ungdoms- og voksenkulturen ellers finner i samfunnet.

Mine forutsetninger bygger på historiske kunnskaper om Ynglingen og erfaringer som medlem gjennom  godt over 60 år. Likevel har jeg begrensede forutsetninger for å beskrive kulturen i Ynglingen de siste 20 årene da jeg for det meste har vært aktiv i Lassa Y’s Men’ s klubb  og har hatt perifer kontakt med dagens ynglingekultur.

Jeg håper at andre kan ta utfordringen med å gi sin versjon av ynglingekulturen ut fra sitt ståsted. Det må være en spennende og interessant oppgave.

Innledning

En mor hadde en voksen, ugift sønn. Han hadde fra guttedagene vært et engasjert medlem av Ynglingen. Moren hadde et oppriktig ønske om at sønnen måtte møte en ”ynglingepike” som han kunne bli gift med. Mora oppfattet nok det å være ”ynglingepike” som et uttrykk for god kvalitet på en svigerdatter, slik jeg forstod henne.

Jeg har tenkt litt på hvorfor dette ønsket om en ”ynglingepike” var så sterkt. Det kan tenkes at mora hadde et ønske om at ”piken” skulle være preget av  den kulturen som en gjerne forbinder med Ynglingen.

En kan spørre: Er det sant at Ynglingen er med på å gi medlemmene en egen identitet? Noen mener det. Særlig slike som ikke selv har vært særlig aktive i Ynglingen.

Jeg har hørt folk uttale:

” De i Ynglingen har en egen måte å være på.”

”Eg har erfart at de som har vært med i Ynglingen har en egen måte å tenke på og organisere ting på.

Medlemmer som har gått i 17.mai toget under Ynglingens fane har opplevd å høre tilrop som: ”Heia. Eg har og gått i Ynglingen.” Dette tør de å rope mens det er fullt med folk langs rekkene. Slik tilrop kan oppfattes som uttrykk for gode minner og stolthet for noe de har hatt glede av – og gjerne lengter litt tilbake til?

En uttrykte seg slik: ”Jeg har ikke selv vært med i Ynglingen, men jeg har alltid lurt på hva det er som gir medlemmene et eget preg.”

Vi kan spørre: Har Ynglingen en egen kultur som setter preg på sine medlemmer? Går det, i tilfelle, an å finne fram til felles nevnere som på ulike måter beskriver hvilke faktorer det er som gjennom årene, mer eller mindre, har satt sitt preg på dem som har vært med i Ynglingen.

Som pensjonist har jeg bedre tid enn yrkesaktive til å tenke gjennom en del erfaringer jeg har høstet gjennom mer enn 50 års ekteskap med en ”ynglingepike” og det vi har erfart sammen, sammen med gode venner gjennom et langt liv i Ynglingen.

Ynglingekulturen, et merkenavn

Med dagens moderne språkbruk tyder mye på at Ynglingen er et merkenavn i vår by. Navnet Ynglingen har bestått og vært kjent nesten i hele foreningens lange liv til tross for at den har hatt flere navn gjennom årene. Vi kan nevne Stavanger Ynglingeforening, Stavanger Kristelige Ungdomsforening og nå Stavanger KFUK-KFUM.

Navnet Ynglingen er et begrep som står for noe bestemt i mange stavangerfolks bevissthet; nemlig et kristent og kulturelt barne- og ungdomsarbeid som klart skiller seg ut fra mer tradisjonelt barne- og ungdomsarbeid slik vi kan finne det i mange bedehusmiljøer og karismatiske bevegelser.

Biskop Båsland skriver i en artikkel i Stavanger Byleksikon: ”KFUK-KFUM, Ynglingen har satt et sterkt preg på denne byen. Det begynte med en svenneforening, en mellomting mellom en fagforening og en ungdomsforening som samlet håndverkssvenner til bibellesning og aftenskole med gratis undervisning.”

Videre skriver biskopen:

”Ynglingen ga byen en mer åpen og utadrettet profil.”

Helt fra starten, i 1968, har altså Ynglingen hatt et særpreg som tydelig skiller den ut fra de mange vekkelsesbevegelsene som var sterke i byen på denne tiden

I Wikipedia pekes det på at et merkenavn står for produkter eller ideer og verdier som gir en organisasjon særpreg.

Mye tyder på at Ynglingen har et særpreg.

I dagens dataspråk vil noen hevde at Ynglingen er ikon i vår by. Altså: Et symbol for en bestemt type kristent ungdomsarbeid.

Den kristne kulturen

Virksomheten i Ynglingen har i liten grad vært preget av en påtrengende forkynnelse slik vi kan finne eksempler på i andre kristne sammenhenger. Selv kan jeg ikke huske at det har vært lagt opp til forkynnelse som skulle føre til vekkelser.

Vi kan si at omvendelse til bekjennende kristen tro har kommet som resultat av en modningsprosesser og ikke som et plutselige gjennombrudd. (Vekkelse.)

Den kristne påvirkningen i Ynglingen foregår kontinuerlig som en modningsprosess i form av taler, andakter, sanger, bibelstudier, samtaler i grupper og på tomannshånd.

Det er vanskelig å peke på hva som egentlig har størst påvirkningskraft. Dette vil ofte avhenge av enkelpersoner. Avgjørende påvirkning kan komme fra dyktige talere med evne til å formidle det kristne budskapet slik at det når fram til de unge. Men fra utviklingspsykologien vet vi at det ofte er  jevnaldrende som har sterkest påvirkningskraft i viktige verdispørsmål i livet. Og da kan påvirkningen komme via enkle, små andakter og fortrolige samtaler. Men også dyktige ledere kan være forbilder for mange med hensyn til kristen tro.

I Ynglingens tidligere lover stod det:

”Ved alle møter og samlinger skal det være felles andakt.” Vedtatt 08.12.1971.

Andakter kan ofte være famlende, usammenhengende, men svært personlige slik at de har stor påvirkningskraft, fremført av nære venner og kjente.

Vi skal heller ikke glemme den betydning mange av salmene og sangene hadde på oss i ungdommen. Det er nok å nevne Matias Orheims sanger som ofte traff oss ”midt i hjertet.”

Det er klart at omgivelsene ofte spiller inn når vi opplever Guds nærhet. Mange har opplevd at Gud har kommet dem særlig nær under opphold på landstedet Vier.

Mange, som har vært med i Ynglingen i yngre dager, har pekt på at Ynglingens måte å forkynne på har hatt avgjørende betydning for dem senere i livet.

På mange måter kan en si at Ynglingekulturen bærer preg av følgende ord av Paulus i brevet til Filipperne, 4.8 :

Vi skal legge vekt på:

”Alt som er sant, edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros.”

I et notat til årsmøtet i Ynglingen 19.02.09 heter det:

”Å forkynne, eller bringe evangeliet, gudsriket, nær mennesker, krever en rekke forskjellige framgangsmåter.”

”I Ynglingen skal evangeliet derfor prege oss på seks måter:

  • Pep-talk/ andakt
  • Nattverd-/ bønn-gudstjenestefellessakp / kapelluker
  • Religiøs kunst / utsmykking / sitater på veggene
  • Åpent kapell for stillhet og lystenning
  • Internasjonalt engasjement for rettferdighet og klimakamp
  • Nærvær av ”mennesker som ser deg og bryr seg om deg” i Ynglingen

Den sosiale kulturen

Samværsformene i Ynglingen hadde et annet preg, i min ungdom enn i vår tid. De fleste sammenkomstene den gang hadde karakter av møter i forskjellige avdelinger for ulike aldre. Men rammene var stort sett de samme og programinnslagene var også temmelig like. Vi satt på benker oppstilt på rekke og rad. Foran i lokalet var det oppstilt en talerstol.

Programpostene kunne variere fra møte til møte avhengig av alderen på medlemmene. Men stort sett fant en disse programelementene: Tale, sang, andakt, opplesning, sketsjer, film og lysbilder.

De store avdelingene som Gutteavdelingen og Vårskudd var delt inn i grupper med egne navn og gruppeledere.

Det var nok imidlertid gjennom de uformelle samlingene at medlemmene ble kjent med hverandre og påvirket hverandre mest. På mange måter har de uformelle sammenkomstene vært selve ”limet” i foreningen. Det var på turer, leirer, fester, komitémøter, felles kirkegang og private samvær at medlemmene ble kjent med hverandre. Under slike samvær var ofte ”foreningen” tema for samtalene.

Ynglingen har ofte fått kritikk for at medlemmene har dannet klikker av venner som det har vært vanskelig for utenforstående å bli med i. Slike klikker har nok på mange måter vært til skade for det sosiale miljøet i foreningen.

Inge Bø husker fra sin ungdomstid i Ynglingen at de var en flokk gutter som utviklet en sjargong som virket både sårende og ekskluderende. Sjargongen gikk ut på å ramme hverandre med raske replikker med snert og ironi. De trygge syntes denne ”tonen” var morsom og kameratslig, mens andre fant den både ubehagelig og ekskluderende.

Men det har også vært en styrke for foreningsarbeidet at det har dannet seg vennegrupper fordi disse har vært trofaste og gode støtter i miljøet. Enkelte klikker har holdt sammen gjennom hele livet fra de var barn til langt opp i eldre dager. Og mange har funnet sine ektefeller her. Det hender ofte at både barn og barnebarn av eldre Ynglinger fortsetter som medlemmer av foreningen. For en rekke har medlemsskap i Ynglingen ført til at de har fått være med i et stort og trygt nettverk av gode venner. Selv om enkelte har hatt negative opplevelser i møte med Ynglingen, så har nok de fleste opplevd miljøet som inviterende, åpent og inkluderende.

Tidligere fikk Ynglingen gjerne kritikk fordi de hadde underholdning på møtene og for lite forkynnelse. Underholdningen ble sett på som ”lokkemat” for å få flere med seg. Men dette er feil.

Det å hygge seg, le og ha det trivelig, er en viktig del av livet og er en styrke for den mentale helsen.

Ser vi tilbake på Ynglingens historie, vil vi oppdage at foreningen ble startet som uttrykk for omsorg for de mange gutter som ikke hadde noe å ta seg til i fritiden. Ved siden av å formidle Guds ord var en opptatt av både å formidle samfunnskunnskaper og skape gode, trygge og trivelige samværsformer for de unge. Slik ble underholdningen en naturlig del av miljøet. En selvfølgelig del av dette miljøet har vært at alle tilbud skulle være alkoholfri uten at en krevde noe avholdsløfte av medlemmene.

Den demokratiske kulturen

Når jeg tenker tilbake på ungdomstiden i Ynglingen, så er jeg imponert over den tillit vi ble vist av våre ledere. Her fikk vi erfare at lederne stolte på oss og ga oss ansvar. Egil S. Eide forteller at da han ble medlem av YAG som 14-åring kom lederen Otto John Espedal til ham med ei bok og ba ham lese den. Etterpå fikk Egil holde foredrag i avdelingen med utgangspunkt i boka.

På komitémøter, sammen med jevnaldrende, la vi planer for fester, turer og møteprogrammer uten at noen eldre kontrollerte oss. Vi avtalte med voksne talere og foredragsholdere uten voksen innblanding. Vi fikk låne kontorene til komitémøter, og vi oppholdt oss her til lenge etter at komitémøtene var over med avtale om at nøkkelen skulle leveres vaktmester når vi forlot lokalet.

Mest imponert er jeg i ettertid over at vi fikk låne Vier når dette var ledig, i week-ender, til uformelle turer med gutter og jenter, uten krav om at vi måtte ha med oss voksne ledere.

Da foreningen flyttet til Madlaveien og flere avdelinger fikk hånd om kostbart, teknisk utstyr var det de unge selv som både betjente utstyret, rigget det opp og ned og vedlikeholdt det.

I min ungdom var ikke dans tillatt i Ynglingen. Likevel ble det tillatt å drøfte om dans burde innføres som programinnslag enkelte ganger med innlegg i medlemsbladet Ynglingen.

Studerer vi foreningens historie, så har jo samtaler og diskusjoner vært aktuelle programinnslag fra de tidligste tider.

Foreningens eldre medlemmer og ledere har alltid vært åpne for å lytte til de unge med hensyn til meninger om innføring av nye arbeidsmåter. Toleranse og respekt for de unge har vært holdninger som har preget Ynglingemiljøet selv om de unge til sine tider ikke har vært like heldige med sine bidrag.

Helt siden kvinnene kom med i Ynglingen i 1907 har det vært praktisert likestilling mellom kjønnene. Norske kvinner fikk ikke stemmerett før i 1913! 

Fellesnevnere

I få ord kan vi gjerne si at Ynglingekulturen har båret preg av:

  • Å formidle verdier som ikke kan telles eller måles, men som likevel betyr mye for de fleste mennesker
  • Å være en organisasjon preget av kristen tro, kultur og et rikt sosialt liv
  • En enkel kristen forkynnelse fri for sterke følelser og pågåenhet
  • Åpne medlemsskap, for kvinner og menn, uten krav til bekjennelse av kristen tro
  • Varierte og glade arbeidsmåter tilpasset barn og unge
  • Toleranse og respekt for andres meninger
  • Et alkoholfritt miljø
  • Å gi stort rom for sport og friluftsliv
  • Varierte moderne arbeidsformer
  • Demokratiske holdninger

 

Skrevet av Kjell A. Jensen