Y’s Men i Norge gjennom 50 år

Jubileumsskrift 1958 – 2008, skrevet av Kjell A. Jensen og Finn A. Pedersen

Innhold

Forord

  1. Dagens aktuelle situasjon
    1. Fiksjon og virkelighet
    2. Kristen basis
    3. Y’s Men og Norges KFUK-KFUM
    4. Kvinner og menn
    5. Vennskapsbygging
  2. Y’s Men Region Norge
    1. Begynnelsen.
    2. Klubbene
    3. Norge blir egen region
    4. Russland
    5. Regionskonferanser
    6. Regionsledelse
    7. Distriktene
    8. Ledertrening
    9. Arbeidsplaner
    10. Medlemsdatabase
    11. Tjenesteledere
    12. Regionsarkivet
    13. Medlemshåndboka
    14. Y’s Magasinet
    15. Temahefter
    16. Internett
    17. Ungdomsutveksling
    18. Symboler
    19. Hva går pengene til?
  3. Y’s Men International
    1. Begynnelsen i USA
    2. Begynnelsen i Europa
    3. Area Europa
    4. En internasjonal bevegelse
    5. Y’s Men’s internasjonale dimensjon
    6. Internasjonale konvent
    7. Det internasjonale rådet
    8. Internasjonal president
    9. Internasjonal generalsekretær
  4. Hvor har vi våre røtter? v/ Arne Nordborg
  5. Kilder

Dokumentet er tilrettelagt for internettsidene til Ynglingen i forbindelse med Ynglingens 150 års jubileum.

Forord

I begynnelsen av 2007  ba Regionsstyret 2006-2007 oss om å ta på oss oppgaven med å skrive en kort historie om Y’s Men’s utvikling i Norge gjennom 50 år i forbindelse med jubileet i 2008.

Dette var en oppgave vi gjerne tok på oss.

Stoff fra de første 25 årene har vi, for det meste, hentet fra jubileumsskriftet ”Fra klubb til bevegelse” som kom ut i 1983. Vi har også hatt god hjelp av temahefte nr 46 om ”Regionskonferanser” utarbeidet av Egil Odd Halvorsen.

Vi viser ellers til kildeoversikten bak i heftet. Vi har forsøkt å unngå å  ta med stoff som naturlig hører hjemme i Medlemshåndboken.

Det er vårt håp at både Y’s Men og andre opplever at jubileumsskriftet gir interessant informasjon om liv og virke i Y’s Men bevegelsen i Norge gjennom 50 år.

Stavanger den 01.09.07

Kjell A. Jensen                                    Finn A. Pedersen

 

1. Dagens aktuelle situasjon

Fiksjon og virkelighet

Under regionskonferansen i Ulsteinvik i 1971 holdt Jan Chr. Eckhoff, Haslum, et foredrag med tittelen : ”Norsk Y’s dom - fiksjon eller virkelighet? ”

Etter foredraget drøftet konferansedeltakerne om Y’s Men har noen fremtid. Dette var spørsmål som på denne tiden også ble tatt opp i internasjonale fora. Når vi i dag ser tilbake på utviklingen av Y’s Men’s virksomhet i Øst-Europa, i India, i Korea, Det sørlige Stillehavert og på Den arabiske halvøy, så tyder dette på at Y’s Men har et konsept som på mange måter er tilpasset vår tid selv om det går tilbake med bevegelsen i Nord - Amerika og Europa.

I våre internasjonale lover heter det: ”The International Association of Y’s Men’s Clubs er et verdensomspennende fellesskap av personer av alle trosretninger som arbeider sammen i gjensidig respekt og hengivenhet.” Når en ser dette på bakgrunn av krig, terror og politiske stridigheter, rundt i verden i dag, som har røtter i dype trosmotsetninger, så vil en skjønne at Y’s Men er en moderne organisasjon tilpasset vår tid.

En leser av ”Y’s Men’s World,” nr 1/2006-2007, spør den internasjonale presidenten Cho Han-ki (2006-2007) om det er plass til Y’s Men i fremtiden.

Han svarer: ”Ingen grunn til panikk. Så lenge kristendommen og KFUK-KFUM eksisterer vil også vi være der.”

Et av Norges største konsulentfirma innenfor informasjonsrådgiving, Geelmeyden Kiese, analyserte vår organisasjon i år 2000 og fant følgende særtrekk ved Y’s Men bevegelsen:

  • Y’s Men bygger på en internasjonal tanke og har gjennom sin medlemsorganisasjon tilgang på et bredt, internasjonalt kontaktnett.
  • Y’s Men tilbyr medlemmene personlig vekst, og et spennende og rikt sosialt fellesskap.
  • Y’s Men kan tilby kontakt med personer som har et sosialt og verdibasert engasjement.
  • Y’s Men har medlemmer med mot og lyst til å bruke sine lederegenskaper til glede for andre på et idealistisk og frivillig grunnlag.
  • Y’s Men har et konsept som bygger på årlig roterende lederskap
  • Y’s Men har en lederutviklende struktur.
  • Y’s Men har startet nye og spennende utviklingsprosjekter i Øst-Europa
  • I de lokale klubbene finner man en rekke varierte og engasjerende aktiviteter for medlemmene.

Mange vil hevde at Y’s Men i høyeste grad er en organisasjon som bygger på verdier som mange rundt i verden strever etter å oppnå. Det gjelder synet på enkeltmennesket, demokrati, likestilling og vennskap.

Det vil derfor være behov for Y’s Men’s tjenester så lenge nøden i verden ikke er avskaffet. Vi støtter KFUK-KFUMs satsing på at barn og unge rundt om i verden skal få en god og trygg oppvekst bygget på kristne verdier.

”Den som vil gjøre noe for folket, må begynne med barna og de unge,” lærte professor Peter Waage av sin mor. Han var en av pionerene i Norges KFUK-KFUM.

 

Kristen basis

Selv om Y’s Men bevegelsen har en kristen basis, så vil det ikke si at alle medlemmene bekjenner seg som kristne. Men det vil si at medlemmene vil være med å støtte det kristne arbeidet som KFUK-KFUM driver blant barn og unge rundt om i verden.

Region Norge har imidlertid et sterkere uttrykk for kristen basis i sine retningslinjer enn Y’s Men International. Vi bygger ikke bare på ”Jesu Kristi lære.” Vi tar også med ”at Jesus Kristus er Gud og Frelser slik som den Hellige Skrift vitner om det.” Y’s Men bevegelsen i Norge har med andre ord en ”utvidet” formålsparagraf. Våre oppgaver er ikke spesifikt kristne, og våre retningslinjer sier ikke noe om at vi skal drive evangelisering, sjelesorg eller styrke hverandre i troen. Det stilles heller ikke krav om at våre medlemmer eller ledere skal være ”personlig troende.”

Enkelte ser det som en styrke for vår bevegelse at vi er så åpne. Y’s Men er en slags frontlinje der de som ikke søker kirken og kristne forsamlinger, kan føle seg hjemme. Her er rom for tro og tvil. Den kristne basisen skal avspeile seg i det totale miljøet: I samlivsformene, programmene og aktivitetene.

En tid var Elsa Slyngstad, Drammen, tjenesteleder for kristen basis i Norge. Hun hadde ansvar for å inspirere og informere om vår kristne basis. Denne ordningen ble imidlertid  avviklet i 2006-2007. I stedet oppnevnte regionsstyret en arbeidsgruppe med det formål å styrke forbønnstjenesten og andakter ved møter og samlinger. Arbeidsgruppen har bl.a. utarbeidet en Plan for daglig bibellesning som også benyttes av NRK i de daglige andaktene i radio. Regionsstyrene har gjennom flere år gitt ut temahefter som drøfter ”Kristen Basis,” ”Andakter,” og ”Hva kjærlighet er.” I 2007 fikk alle klubbene tilsendt en ringperm om kristen basis.

Y’s Men og Norges KFUK-KFUM 

Opprinnelig var det tidligere medlemmer av KFUM som la grunnelaget for Y’s Men’s bevegelsen. 

Selv om KFUK-KFUM og Y’s Men er to selvstendige organisasjoner, går de  hånd i hånd mot det felles målet å skape trygg og god oppvekst for barn og unge bygget på kristen tro.

Initiativet til å starte Y’s Men-klubber i Norge kom fra hovedledelsen i Norges KFUK-KFUM. Samarbeidet mellom de to organisasjonene har derfor vært solid forankret helt fra begynnelsen av. Det har imidlertid til sine tider  vært påstått at det blant enkelte medlemmer har manglet kunnskaper om hverandres organisasjoner. Det har også vært pekt på at enkelte klubber har vært lite lojale overfor KFUK-KFUM.

Det er få saker som gjennom årene har vært så grundig drøftet, og omtalt, som samarbeidet mellom KFUK-KFUM og Y’s Men. Dette får vi bekreftet når vi studerer eldre årganger Y’s Magasinet. Vi får også samme inntrykket når vi  studerer listene over saker som har vært tatt opp under regionskonferansene og på møter i regionsstyret.

De første årene var de fleste Y’s Men i Norge også medlemmer av KFUK-KFUM. Slik er det ikke lenger selv om mange Y’s Men fremdeles er medlemmer av lokale KFUK-KFUM foreninger.

Både i Norge og internasjonalt er det opprettet avtaler som formaliserer hvordan samarbeidet mellom våre to organisasjoner skal konkretiseres.

Jmfr. Medlemshåndboka.

I en rekke år har Gudbrand Robsahn-Kjørven, Nøtterøy vært en engasjert tjenesteleder for kontakten mellom KFUK-KFUM og Y’s Men i Norge. Han har bl.a. sittet i Voksenkomiteen for  Norges KFUK-KFUM. Dessuten har han, sammen med regionsleder, hatt regelmessige møter med hovedledelsen i Norges KFUK-KFUM.

Studerer vi oversikten over de pengesummer som Y’s Men gjennom årene har overført til KFUK-KFUM s arbeid, så er summene betydelige.

I tillegg til penger må en også nevne alle de dugnadstimer som våre medlemmer har utført til støtte for lokale KFUK-KFUM foreninger.

Særlig bør det pekes på de tre-årige samarbeidsprosjektet i Finnmark mellom Norges KFUK-KFUM, Nord Hålogaland bispedømmeråd og Y’s Men om tiltak for unge og voksne i landsdelen. Pengene til dette prosjektet har Y’s Men klubbene bidratt med i tillegg til andre prosjekter som de støtter. Klubbene har betalt inn så mye at det er midler til prosjektet i flere år etter at det er avsluttet!

Vi må i denne sammenhengen også nevne at norske Y’s Men hvert år sender  penger til det internasjonale KFUK-KFUM gjennom Fasteprosjektet til nytte for fattige barn i utviklingsland. Gjennom Alexander Studiefond støtter Y’s Men både nasjonalt og internasjonalt utvikling og utdanning av ledere og sekretærer innen KFUK-KFUM.

” Noe av det beste med Y’s Men er at arbeidet gjør det mulig for voksne mennesker å få omsatt sitt KFUK-KFUM engasjement i praktisk handling.” skrev generalsekretær Ørnulf Elseth i ”Ny Dag” nr 4/98.

Y’s Men skal først og fremst tjene det kristne barne- og ungdomsarbeidet som KFUK-KFUM driver både i vårt eget land og ut over landets grenser. Selve tjenestene kan komme til uttrykk på mange måter både ved praktisk arbeid og ved å samle inn penger til ulike formål. Det har nesten ikke vært grenser for hva den enkelte klubb har satt i gang av aktiviteter for å skaffe penger til Y’s Men’s mange prosjekter både i vårt eget land, i Europa og ut over i verden.

Det er gjerne slik at den enkelte region har sine prosjekter, area har sine og det internasjonale har sine. Det ventes at klubbene yter sine bidrag til disse prosjektene.

De norske klubbene har gjerne egne prosjekter med særlig formål å støtte barne- og ungdomsarbeid i menigheten og den lokale KFUK-KFUM foreningen.

I ”Medlemshåndboka” vil vi finne en nærmere beskrivelse av de prosjekter og fond som våre klubber hvert år samler inn penger til.

I tillegg til lokale prosjekter har region Norge et prosjekt som regionen selv velger å gi sin støtte til. I de siste årene har dette gjerne vært prosjekt i samarbeid med Global, (Tidligere Ungdomsaksjonen, Delta Internasjonalt) Norges KFUK-KFUMs internasjonale hjelpeprogram.

Da Russland fikk sitt eget Y’s Men arbeid, har våre klubber sett det som et særlig ansvar å gi materiell, og sosial- og økonomisk støtte til de russiske klubbene.

Kvinner og menn

I likhet med andre internasjonale tjenesteorganisasjoner var Y’s Men bevegelsen  opprinnelig en organisasjon bare for menn. Kvinnene organiserte seg i såkalte ”menette-klubber.”

Etter at Det internasjonale rådet for Y’s Men åpnet for at også kvinner kunne bli medlemmer av vår bevegelse, oppstod det en rekke heftige diskusjoner rundt om i våre klubber. Argumentene var sterke både for og i mot kvinnelige medlemmer. Blant de vanligste argumentene mot kvinnelige medlemmer var at kvinnene ville ødelegge ”kameratskapet” som hadde utviklet seg i klubbene. Andre talte for at kvinner i dag representerer ressurser og verdier som vi trenger i våre klubber. Under Regionskonferansen på Gauldal Folkehøyskole, Trondheim i 1974, drøftet deltakerne regionsstyrets arbeid med de nye internasjonale lovene. Regionstyrets innstilling om å åpne for kvinnelige medlemmer ble vedtatt med 62 mot 1 stemme. Dermed var det vedtatt at den enkelte klubb selv kunne avgjøre om en ville åpne for kvinnelige medlemmer. Resultatet av dette vedtaket førte til at vi fikk en ny klubb i Harstad, Sigrid, i 1988, med bare kvinnelige medlemmer. Ellers førte vedtaket til at flere klubber åpnet for kvinner. Samtidig ble flere nye klubber startet med både kvinnelige og mannlige medlemmer.

Flere kvinnelige medlemmer har gitt uttrykk for at de finner det spennende og interessant å dele utfordringer og oppgaver sammen med menn. De føler det meningsfullt å få bruke sine ressurser i et Y’s Men fellesskap. Enkelte enslige kvinnelige medlemmer har også gitt uttrykk for at de opplever trygghet i det å få være sammen i fellesskap med mannlige medlemmer.

Pr  30.06.07 har region Norge 1283 mannlige medlemmer og 447 kvinnelige medlemmer. Det vil si at ca 25 % av medlemmene våre er kvinner. For året 1993-1994 ble Dagrun Saga, Stokke, valgt som region Norges første kvinnelige leder.

Ska kåner få vera med?

spurte Endre Rasmussen i et humoristisk innlegg i Y’s Magasinet i 1991:

”Av og te’ trekke det opp ein ilter diskusjon i klybben. Medlemmene hisse seg opp, og någen blir rø’e i toppen. Det skjer når spørsmålet reises om kånene ska’ få bli medlemmer. Heile klybbstilen blir ødelagde. Det vil ikkje lenger gå an å ta seg ein gjesp eller ha nevane i lommene uden å få kåneauer på seg. Andre meine at det e’ voldigt kjekt med damer. Menettene kan ordna opp alt for oss med borddekking, kaffikoking og rundstykker – og oppvask. Tonen i klybben blir merr avbalansert og di myge verdiane seddes i høgsetet.”

 

Vennskapsbygging

Som en internasjonal bevegelse legger Y’s Men stor vekt på å skape vennskap og global forståelse mellom mennesker i hele verden. I lover og vedtekter legges det vekt på å ”gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker” (”to build a better world for all mankind”).

Det er et mål at alle klubber skal ha vennskapsavtaler med en eller flere klubber. Klubber fra forsjellige land og verdensdeler knytter kontakt gjennom gjensidig kommunikasjon og besøk. De norske klubbene har særlig knyttet sterke og varme forbindelser med klubber i Danmark og Russland. 

Ideen med vennskapsklubber springer ut av tanken om å bli kjent med medlemmer i andre land, ved at en besøker hverandre, blir inspirert og lærer fremmede folk og land å kjenne. Etter at det er blitt startet en rekke nye klubber fra tidligere ”østblokk land,” har det vært lagt stor vekt på at disse nye klubbene skulle få vennskapsklubber i Vest-Europa.

Mange av våre medlemmer får utvikle internasjonal forståelse når de deltar på konferanser som årlig arrangeres for Area i Europa (Areaconvention) eller for hele Verden (International convention).  Når en deltar på disse konferansene, knyttes det vennskap med Y’s Men fra hele verden. Under konferansene får medlemmene et inntrykk av hva Y’s Men og YMCA står for og hva disse betyr for det enkelte medlem.

Fra Norge er det ofte blitt arrangert fellesreiser til både Area- og de Internasjonale konferansene. Det har vært vanlig at norske Y’s Men har deltatt med mellom 20 og 50 deltakere på konventer i Europa og i verden for øvrig

Y’ Men har opprettet et eget fond, Brorskapsfondet, som hvert år deler ut stipend for at enkeltmedlemmer skal kunne besøke andre Area for å utvikle sine kunnskaper om organisasjonen og møte mennesker i andredeler av verden. Det deles gjerne ut 3 stipend hvert år. De som blir tildelt slike stipend, blir kalt for BF-delegater.

Når en BF-delegat kommer hit til Norge, er det en egen tjenesteleder som organiserer delegatens reiser rundt i landet og har ansvar for han/eller henne under oppholdet her.

Mange av våre klubber arrangerer selv kortere og lengre turer og utflukter både innenlands og utenlands for sine medlemmer. Slike turer styrker samhold og vennskap innad i klubben. I det siste har noen klubber og distrikt arrangert pilegrimsvandringer for medlemmene. Flere klubber arrangerer regelmessige trimturer, i all slags vær,  i lokalmiljøet for sine medlemmer.

Et viktig prinsipp i vår organisasjon er at når våre medlemmer besøker hverandre, så skjer dette ved privat innkvartering (Home stay). Begrunnelsen

for dette er ikke først og fremst at det blir rimeligere for den enkelte, men at en på denne måten kommer hverandre nærmere og lærer av hverandre. Det blir tid til personlige samtaler om både Y’s Men og hverandres daglige liv og virke.

 

2. Region Norge

Begynnelsen

Y’s Men i Norge fikk sin begynnelse da en flokk unge menn som gjennom mange år hadde vært aktive på ulike vis i Ynglingen i Stavanger (Stavanger KFUK-KFUM) ønsket å starte en Y’s Men’s klubb. Disse var tent for å gjøre en tjeneste for KFUK-KFUM.

Foreningens sekretær, den gang, Odd Andersson, tok initiativet til å få starte Norges første Y’s Men’s klubb i Stavanger. Han kjente til at Werner Olesen i Aalborg Y’s Men’s klubb en tid hadde arbeidet intenst for å få i gang en Y’s Men’s klubb i Norge. Andersson formidlet derfor kontakt med Aalborg Y’s Men’s klubb. Denne klubben stod senere fadder for den første, norske klubben da den ble chartret den 22.11.1958 i Stavanger.

Stavanger Y’s Men’s klubb hadde dype røtter i KFUK-KFUM. Det var i Ynglingeforeningen i Stavanger at Peter Hærem og broren, Rasmus, begynte  arbeidet i 1868, som ble kimen til NORGES KFUK-KFUM.

Allerede før det enda var startet en Y’s Men’s klubb i Norge var to observatører fra Norge, Ingvar Strøm og Åge Holter, til stede under Y’s Men’s  europeiske regionskonferanse i Göteborg  3.-4. mai 1958. Disse var utsendt av generalsekretær Sverre Magelsen og landssekretær Olaf Hillestad i Norges Kristelige Ungdomsforbund. De skjønte at Y’s Men kunne bli en viktig støtte i Ungdomsforbundets arbeid for barn og unge.

Året etter, i 1959 ble den neste Y’s Men-klubben, St. Halvard, startet i Oslo.

I løpet av en tiårs periode, fra 1960 til 1970, stod Oslo St. Halvard fadder for følgende 8 klubber: Bergen, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Elverum, Trondheim, Fredrikstad og Drammen.

Fra begynnelsen av var det en betingelse at alle norske Y’s Men skulle være

medlemmer av Norges KFUM. Men dette ble snart endret til at medlemmene skal være kollektivt innmeldt i KFUM. Denne ordningen gjelder fremdeles.

Opprinnelig skulle Y’s Men være en klubb for medlemmer mellom 20 og 40 år. Men denne regelen har aldri slått an verken i vårt land eller internasjonalt. Her i landet er det sjelden at en får nye medlemmer under 40 år.

Før en klubb ble startet, foregikk det ofte friske diskusjoner med argumenter for og i mot opprettelsen av en Y’s Men klubb. Noen var engstelige for klubbene ”skulle tappe de eksisterende foreningene for medlemmer.” Andre var redde for at klubbene skulle bli ”for eksklusive med sitt amerikanske preg.” Men mange hilste de nye klubbene  velkommen.

Siden begynnelsen har Y’s Men-bevegelsen i Norge vokst til 1685 medlemmer  og 70 klubber pr 01.04.2007. Gjennom årene har nye medlemmer og nye klubber kommet til, mens medlemmer har sluttet og gamle klubber er blitt lagt ned. Det har vært en tendens til tilbakegang både med hensyn til medlemmer og klubber de senere årene.

 

Klubbene

Klubbene er selve fundamentet i Y’s Men bevegelsen. Medlemmene opplever sine identitet med Y’s Men nettopp gjennom klubbene. Her får medlemmene utfordringer tilpasset den enkeltes ressurser. Her får medlemmene oppleve tilhørighet og at de blir regnet med i fellesskapet.

I ritualet for opptaklese av nye medlemmer heter det: ” Å være Y’s Men betyr at en aktivt og positivt går inn for de tjenesteoppgaver klubben påtar seg og dermed pålegger sine medlemmer.” Det handler om å få lov å være med i et verdensomspennende fellesskap. Og det handler om en forventning om at det enkelte medlem aktivt går inn i dette fellesskapet. Kort sagt: Rettigheter og plikter.

Det er helt avgjørende for en klubbs eksistens at medlemmene opplever et trivelig og godt klubbmiljø.Klubbmiljøet kjennetegnes av et avgrenset, forpliktende medlemsskap der alle kjenner hverandre og er trygge, gjerne i motsetning til en forening uten særlige forpliktelser. I klubben får medlemmene oppgaver som de kan vokse og utvikle seg på. Svært ofte opplever medlemmene klubbmiljøet så sterkt at de fortsetter som medlemmer  livet ut. Erfaring viser imidlertid at når klubbmedlemmene får for høy gjennomsnittsalder, så blir det vanskelig å rekruttere nye, unge medlemmer og aktiviteten avtar. Eventuell medlemsvekst i gamle klubber skjer som oftest ved at nye medlemmer gjerne er på alder med dem som allerede har vært med i klubben gjennom mange år.

Det er en kjensgjerning at antall klubber i Norge de senere årene har hatt en negativ utvikling. Riktignok er noen nye klubber er kommet til, men mange er dessverre lagt ned. Gjennomsnittsalderen på medlemmene er økt de siste årene., og det har vært vanskelig å få med nye medlemmer. En interessant løsning fant imidlertid sted i Stavanger Y’s Men’s klubb, landets eldste, der medlemmene etterhvert var blitt få og alderen så høy at det var snakk om å legge klubben ned. Da oppstod det en ny klubb i Ynglingen i Stavanger. Denne overtok stavangerklubbens funksjoner og bærer nå tradisjonen videre med yngre og  friske krefter. De gamle medlemmene, som er igjen, har dannet en seniorgruppe som holder sine egne møter. Men de er fortsatt medlemmer av Stavanger Y’s Men’s klubb.

Det har ved flere ganger vært reist spørsmål om å senke aldersgrensen for våre medlemmer til under 18 år. Men forslaget har aldri fått tilslutning på regionskonferansene. Det har særlig vært pekt på at dette ville skade et godt forhold til Norges KFUK-KFUM. Det har også vært vist til Holmen TwinTwenties YMC som ble chartret i 1987 med 28 medlemmer. Klubben skulle være for unge mellom 20 og 40 år og skulle representere noe nytt i Norge. Etter noen år ble klubben dessverre lagt ned. De fleste av medlemmene var da ”spredt for alle vinder” til videre utdannelse og bosetting andre steder. I praksis har det vist seg at nesten all fornyelse skjer ved at det dannes nye klubber med medlemmer over 40 år.

Fra 1984 hadde region Norge også en klubb ved Kronprinsesse Märthas kirke i Stockholm. Dessverre ble denne klubben lagt ned i 2006. Det har vært også vært forsøkt med å få etablert en Y’s Men-klubb blant nordmenn i Spania, men hittil har dette ikke lykkes.

Til denne tid er det registrert få klubber som har fått medlemmer fra innvandrermiljøene i vårt land.

Listen er lang over de mange spennende og fantasifulle prosjektene norske Y’s Men har utført gjennom årene for å skaffe penger til de mange oppgaver Y’s Men står overfor til nytte og glede for barn og unge.

Her skal kort nevnes et lite knippe eksempler fra en lang liste som registrert: Ludoturneringer, loppemarkeder, passasjertellinger på jernbanen, utstansing av alfabetregistre i telefonkatalogen, hogging og salg av ved, juletresalg, husmaling, hagestell, salg av nøkler til handlekorger, radiobingo, salg av festbluss, salg av meiseskiver, salg av julemerker, forskjellige former for salgsmesser, kunstsalg, vareopptellinger, rydding av pilegrimssti osv.

I tillegg kommer en rekke utførte tjenester som ikke lar seg tallfeste, eller som professor Berge Furre en gang uttalte: ”Det er ikkje alle ting som tel, som kan teljast.”

Den enkelte klubb vil ofte bære preg av tilhørigheten i nærmiljøet. De første klubbene sprang ut av KFUK-KFUM miljøer og bar preg av dette. Mange av medlemmene var kjent med hverandre gjennom hele oppveksten og  hadde gått ”gradene” i den lokale foreningen. Men fra 1972 fikk vi den første Y’s Men-klubben med røtter i en menighet, Holmen Y’ Men klubb. Disse klubbene representerte noe nytt i mange menigheter. Y’s Men klubbene var forskjellige fra det tradisjonelle miljøet en finner i kvinneforeninger og mannsforeninger i menighetene rundt om. Mange kvinner og menn ønsket seg større utfordringer enn dem de fant i  foreningene. I klubbene møter medlemmene ofte utfordringer i praktisk arbeid og tjenester. Disse binder medlemmene sammen og skaper uhøytidelige og trivelige miljøer der en blir godt kjent med hverandre. I praksis har det vist seg at medlemmene trives med de forpliktelsene de påtar seg gjennom Y’s Men. De trives og lærer av utfordringene de møter i praktisk organisasjonsarbeid og det de lærer gjennom opplysende fordrag og drøftinger omkring aktuelle samfunnsspørsmål.

I Y’s Men møter vi venner vi kan stole på, som vil oss vel og som er interessert i å hjelpe deg og meg til personlig vekst og utvikling. Dette er verdier som betyr mye for mange i dagens samfunn.

Norge blir egen region

Inntil midten av 1960 tallet utgjorde de norske klubbene ett distrikt under region Danmark. På denne tiden kom det imidlertid til så mange klubber at distriktet i Norge kunne deles i to. Det ble opprettet ett distrikt for klubbene i Vestfold: Larvik, Sandefjord og Tønsberg, og ett distrikt som omfattet Stavanger, Bergen, Trondheim, Elverum og Oslo. Sammen utgjorde disse distriktene en seksjon under region Danmark. Denne seksjonen ble ledet av Einar Bøe fra Oslo.

I 1966 ble regionskonferansen for Danmark/Norge arrangert i Larvik. Her ble det foreslått at Norge skulle bli egen region. Men dette lot seg ikke gjøre da en region, etter lovene, skulle omfatte minst 15 klubber. Akkurat da hadde Norge bare 8 klubber. Allerede året etter hadde Norge fått 10 klubber.

Under seksjons- og distriktskonferansen i Elverum i 1966 ble det vedtatt å dele landet inn i fire distrikter. Nå drøftet en igjen spørsmålet om å søke om at Norge ble skilt ut som en egen region. En prosess var i gang.

På en distriktskonferanse i Trondheim  i 1968 dukket det opp et forslag fra USA om et nytt emblem for Y’s Men. Dette var klubbene i distriktet sterkt i mot. Dessuten var en irritert over at den danske regionsledelsen hadde satt ned et utvalg som skulle revidere regionens lover uten at noen norske Y’s Men var  representert. Forslaget fra utvalget ble derfor møtt med sterk kritikk. Det ble påpekt at det danske forslaget ikke var i samsvar med de internasjonale lovene. Da det ble holdt Regionskonferanse i Esbjerg samme året, fremførte de norske klubbene en samlet protest mot forslaget til endring av lovene. Olav Risvold fra Norge fremførte protesten og pekte på at det ikke var riktig å sende forslaget til USA for godkjenning på vegne av Danmark/Norge så lenge ingen norske klubber hadde fått uttale seg. Men protesten fikk ikke støtte hos de danske klubbene. Under den samme regionskonferansen ble det også fremmet et forslag om at Norge skulle bli egen region. Dette ble imidlertid vedtatt. Det ble samtidig bestemt at delingen av Danmark/Norge skulle skje den 01.04.1969. Erling Skjeldal fra Bergen ble valgt til region Norges første leder.  

”Det strømmet inn med hilsener fra fjern og nær til den nye regionen, og man følte for alvor det internasjonale brorskap,” heter det i 25 års jubileumsskriftet ”Fra klubb til bevegelse.”

Den første norske regionskonferansen ble arrangert i Stavanger 10.05.- 11.05 1969. Møtestedet ble valgt som en hyllest til byen fordi det var her både den første, norske Y’s Men-klubben ble chartret, og at det var her Ynglingeforeningen ble startet hundre år tidligere.

 

Russland

Aldri har vel norske Y’s Men blitt stilt overfor så store utfordringer som etter at den første russiske Y’s Men klubben ble chartret i Kirovsk 11.05.1991. Utfordringene dukket særlig opp på følgende områder: Humanitær hjelp, økonomisk støtte, kristen basis, Y’s Mens ideer, demokrati, organisasjonskunnskap og  ikke minst med hensyn til utvikling av vennskapsforbindelser.

Antonina Sidorowitch var den første personen Y’ Men i Harstad fikk kontakt med i Kirovsk. Hun ble også klubbens første president og senere også distriktsleder.Under regionkonferansen i Stavanger i 1991 deltok Antonina

som en representant for den første russiske Y’s Men klubben. Her ga hun rørende og interessante inntrykk av hvordan barn og unge hadde det i Russland etter kommunismens fall.

Utfordringene skapte liv og engasjement blant våre medlemmer. Alle ønsket å gjøre sitt til at Y’s Men skulle lykkes i dette tidligere kommunist regimet som hadde hatt forbud mot formidling av kristen tro i over 70 år.

Fra 01.07.2003 ble Russland egen region. I løpet av 12 år har Russland fått 367 medlemmer i fordelt på 30 klubber. Dette ble markert under en stor samling med russiske og utenlandske Y’s Men under den første Regionskonferansen i St.Petersburg 28.07.2003. Yury Sokurenko ble valgt til Russlands første regionsleder. Han hadde vært den drivende kraften under hele prosessen med å føre Russland fram til å bli en egen region.

Helt fra begynnelsen, og frem til i dag, har region Norge påtatt seg å hjelpe russiske Y’ Men med hensyn til økonomi, ledertrening og forståelse av kristen basis.

Utviklingen av Y’s Men i Russland startet slik:

Noen utsendinger fra Harstad fikk anledning til å presentere sine organisasjoner på et møte i vennskapsbyen Kirovsk den 26.11.1990. Dette skjedde i forbindelse med overlevering av mat og klær til barn og unge i byen. Noralv Gabrielsen fikk orientere om den internasjonale Y’s Men bevegelsen. En flokk kvinner lyttet spent til det Noralv fortalte. De hadde så vidt tidligere hørt om Y’s Men gjennom en kvinne fra USA som hadde besøkt dem. Mange russere hadde på den tiden et stort behov for å etablere kontakter med utlandet, og de fant det særlig interessant at voksne kunne organisere seg slik at de kunne hjelpe barn og de unge til en bedre oppvekst. Akkurat da så de svært mørkt på fremtiden for barn og unge i Russland.

Etter noen hektiske måneders forberedelser, ble den første Y’s Men klubben i Russland og de øvrige landene Øst-Europa chartret.

Nå ble den humanitære hjelpen fra Harstad intensivert. Y’s Men over hele landet ga sin støtte til hjelpesendingene. I løpet av de første årene stod Harstad Y’s Mens klubb for over 30 hjelpesendinger med trailere til Russland. Det norske forsvaret ga betydelige mengder overskuddsmateriell til hjelpesendingene fra Harstad.

De økonomiske forholdene for Y’s Men i Russland har helt til våre dager vært så vanskelige at region Norge har vært med å betale en del av russiske Y’s Men’s forpliktelser overfor Y’s Men International og til drift av regionen.

Fra høsten 1992 til sommeren 1993 oppholdt Hans Kristian Hyldmo, Sande, seg i Kirovsk og underviste i kristendomskunnskap og Y’s Men’s kristne basis. På denne tiden oversatte han også deler av Medlemshåndboka og andre Y’s Men dokumenter til engelsk og utarbeidet studiemateriell til bruk i klubbene.

”Den nye russiske regionen kan gjennom mer enn 10 års forberedelser, bl.a. med innvirkning fra norsk side, ha fått mange gode impulser til sitt kristne fundament. Men noen kopi av norsk kristelighet kan og skal vi ikke forvente,” uttaler Jan Chr. Eckhoff til Y’s Magasinet nr 4/2002.

Gjennom årene er det blitt arrangert en rekke samlinger for russiske Y’s Men både i Russland og i Norge med tanke på oppbygging av Y’s Men’s organisasjon og demokratiske basisverdier. Det norske utenriksdepartementet fant Y’s Men så viktig som treningsarena for utvikling av demokrati i Russland at det bevilget kr 300.000 over tre år til Y’s Men’s Demokratiprosjekt i organisasjon og demokratiske basisverdier. Dette gjorde det mulig for representanter fra alle de russiske klubbene å komme på demokratikurs i Norge i løpet av prosjektperioden 1996-1998.

Det er grunn til å tro at utviklingen av personlige vennskap mellom våre russiske og norske medlemmer har betydd mye for fremgangen for Y’s Men i Russland. En bærende ide har vært den vekt organisasjonen vår legger på privat innkvartering (Home Stay). Det er på det personlige planet at tillit bygges opp og formidles videre. Vår kristne basis bæres bare videre i møte mellom mennesker som lever etter den kristne lære.

”For meg og mange andre har Y’s Men og Demokratiprosjektet betydd mye for utviklingen av våre kunnskaper både mht. Y’s Men og til samfunnet ellers. Vi skjønner nå at demokrati handler om hvordan vi lever,” uttalte Tatjana Piskuryova, Kirovsk, seksjonsleder i Russland til Y’ Magasinet nr 2/2000.

Yury Sokurenko, den første regionslederen i Russland uttaler: ”Jeg har lært om demokrati gjennom kontakten med Y’s Men International.”

Fra 1991 og fram til i dag har tjenestelederne Noralv Gabrielsen, Harstad Jan Chr. Eckhoff, Haslum og Aslaug R. Gilje, Stavanger, betydd mye for at Russland skulle utvikle seg til bli en egen region. Det er ikke til å legge skjul på at en hadde store språkproblemer de første årene. De færreste av våre medlemmer snakket russisk, og de færreste av de russiske medlemmene behersket engelsk. Den første tiden var også postgangen treg og telefonforbindelsene svært dårlige.

 

Regionskonferanser     

Regionskonferansene er Y’s Men’s øverste myndighet i Norge. Slike konferanser har det hittil vært holdt hvert år, siden Norge ble egen region, gjerne på hjemstedet til fungerende eller påtroppende regionsleder. Helt fra 1980-årene har det imidlertid vært drøftet om regionskonferansene heller burde avholdes hvert annet år.

Det har bl.a. vært hevdet at det er alt for store utgifter i forbindelse med reiser og opphold knyttet til årlige regionskonferanser. Pengene kunne vært bedre nyttet til andre formål. På den annen side har det vært hevdet at så lenge vi ikke har en egen reisesekretær som kan besøke den enkelte klubb og informere om Y’s Men’s virksomhet og inspirere til innsats, så er det nødvendig å kalle sammen til årlige regionskonferanser.

Diskusjonen om årlige regionskonferanser ble særlig intensivert i sammenheng med drøfting av ny organisasjonsstruktur. Den endte opp med en uravstemning blant klubbene høsten 2004. Her ble resultatet at det var 2/3 flertall for å avholde regionkonferanser annet hvert år. Som resultat av uravstemningen vedtok regionskonferansen på Lillehammer i 2005 at det skulle være regionskonferanser annet hvert år. Det ble imidlertid foreslått å omgjøre dette vedtaket under regionskonferansen i Tønsberg i 2006. Men forslaget ble nedstemt. Fra og med 2006 skal det derfor arrangeres regionkonferanser hvert annet år (partallsår).

 

Regionsledelse     

Regionskonferansen velger regionsleder (RD) og styre som skal fungere i ett år. Tradisjonelt har regionstyrets 4-5 medlemmer hatt nær geografisk tilknytning slik at gjennomføring av styremøter har kunnet gjennomføres med kort reiseavstand og små reiseutgifter. Denne ordningen har imidlertid ofte vært diskutert. Mange har ment at det går ut over kontinuiteten at regionsstyret bare fungerer i ett år. Det er gjerne blitt pekt på at regionsstyret nesten ikke er blitt skikkelig fortrolig med oppgavene før funksjonstiden er over. Under regionkonferansene i 2004 i Fredrikstad og i 2005 på Lillehammer ble det imidlertid vedtatt en ny organsisasjonsstruktur som innebærer at henholdsvis påtroppende (RDE), fungerende (RD) og avtroppende (PRD) regionsledere skal danne regionstyret. Denne nye strukturen trådte i kraft 1.7.2006 under ledelse av RD Lars Bodin. Det vil si at det nå velges en ny kommende regionsleder (RDE) hvert år, og at avtroppende regionsleder går av hvert år. Det enkelte styremedlem sitter da tre år i regionsstyret, men bytter funksjoner hvert år. Oppgavene som kasserer og sekretær for regionsstyret utføres av valgte tjenesteledere.

 

Distriktene.

Norge er delt inn i 12 distrikter som ledes av en distriktsleder (DG) en kommende distriktsleder (DGE) og den forrige distriktslederen (PDG).

Disse danner kontakten mellom regionsledelsen og klubbene i distriktet. Størrelsen på distriktene varierer fra de minste med tre klubber til det største med 13 klubber. Distriktslederen forsøker å holde kontakten med den enkelte klubb ved besøk og ved samlinger for alle som er med i klubbstyrene. Enkelte distrikt arrangerer felles samlinger for alle medlemmene, som f.eks. felles adventsamlinger, julemøter og turer.

Regionsstyret arrangerer kurs og informasjonssamlinger for distrikslederne to ganger i året: I januar (Midtvintermøtet), og  fra år 2007 mellom to regionskonferanser.

Noen har spurt om hva som er årsakene til at det er så mange som 13 klubber i Rogaland mens andre distrikt bare består av noen få klubber. Dette er det vanskelig å svare på, men det kan ha noe med ”smitteffekt” å gjøre, at folk fra en klubb forteller til andre om Y’s Men’s utradisjonelle arbeid.

Som kjent: ”Nothing succeeds like success.” (Ingen ting skaper slik utvikling som fremgang.)

I enkelte distrikt er det kort geografisk avstand mellom klubbene mens andre steder er avstandene svært store.

I flere distrikt utarbeides det felles halvårlige programfoldere med oversikt over programmene til hver klubb. Programfolderne fungerer både som informasjon og inspirasjon for medlemmene.

Ledertrening         

Det har alltid vært en viktig å utdanne ledere for de forskjellige oppgavene i Y’s Men. 

For dem som blir valgt til regionsledere (RD), arrangeres det årlig trening for kommende regionledere fra hver region i Europa (RDE - trening). Påtroppende internasjonal president (IPE) og internasjonal generalsekretær (ISG) står sentralt  i denne opplæringen.

Innen region Norge gjennomføres det årlig trening for kommende distriktsledere (DGE) i oktober/november. Det sittende regionstyret har ansvar for å planlegge og gjennomføre disse ledertreningene.

Innen hvert distrikt er det distriktsleders (DG) oppgave å gjennomføre trening for klubbenes nye ledere

 

Arbeidsplaner

Det er viktig for en hver organisasjon å sette seg mål som en vil arbeide etter. Det er videre viktig at organisasjonens medlemmer arbeider mot de samme målene. Y’s Men’s Langtidsplaner skal være veivisere og inspirasjonskilder for distriktenes og klubbenes satsinger. For årene 1987-1992 vedtok Det internasjonale rådet en langtidsplan som skulle være retningsgivende for organisasjonen (Long Range Plan). Regionsstyret i Norge fulgte opp planen ved å sette ned en komité, Langtidsplankomiteen, som skulle gjøre den internasjonale planen mer tilgjengelig for våre medlemmer. Den første langtidsplanen (LTP) for 1987-1992 ble vedtatt under Regionskonferansen i Trondheim i 1987. Senere ble det vedtatt en nye plan for årene 1991-1994. Siden den gang har en gått over til såkalte arbeidsplaner. Det vil si at hvert regionsstyre utarbeider arbeidsplaner for sin funksjonsperiode. Disse blir på forhånd drøftet med lederne under Midtvintermøtet før de er blitt lagt fram på Regionskonferansene. Arbeidsplanene blir trykket i Medlemshåndboka slik at de er tilgjengelige for alle medlemmene.

 

Medlemsdatabase

I 1989 la en komité, ledet av Jan Erik Vinnem, Trondheim, fram et forslag til etablering og drift av en medlemsdatabase for Regionskonferansen på Hamar. Et lignende forslag om oppretting av medlemsdatabase var blitt drøftet under tidligere regionskonferanser. Men da var mange medlemmer skeptiske til å opprette av en slik base. Motforestillingene dreiet seg om hva en eventuell  database skulle innholde av opplysninger og faren for misbruk. Deltakerne ble imidlertid beroliget da man vedtok Retningslinjer for bruk og sikring av databasen. (Se Medlemshåndboka). Allerede fra året 1990-1991 ble Medlemshåndboka trykket ut fra opplysninger fra medlemsdatabasen. Medlemsdatabasen benyttes bl.a. også i forbindelse med trykking av adresselapper ved utsending av Y’s Magasinet.

 

Tjenesteledere

Med få unntak drives Y’s Men organisasjonen av frivillige medarbeidere. Enkelte oppgaver er imidlertid så spesielle og krevende at det er nødvendig å peke ut egne  personer, tjenesteledere,  til å ta seg oppgavene. Tjenestelederfunksjonen er gjennomgående i hele organisasjonen og dekker alle nivåene både internasjonalt, på area og i regionene. Det er utarbeidet instrukser (manualer) for hvert enkelt tjenesteområde.  For å sikre en viss kontinuitet har tjenestelederne gjerne en funksjonstid på mellom 3-5 år. Medlemshåndboka inneholder hvert år en oversikt over hvilke tjenesteledere som er i funksjon i Norge.

Etter at den nye strukturen ble innført i region Norge fra 2006, er oppgavene som kasserer og sekretær nå definert som en tjenestelederfunksjoner.

Internasjonalt blir det årlig gitt ut en oversikt, en såkalt ”Family list,” med navn og adresse på alle tjenestelederne. Denne listen inkluderer også en oversikt over medlemmer av Det internasjonale rådet (ICM-medlemmer), Areapresidenter og Regionsledere. Listen sendes ut til alle klubber.

Regionsarkivet                       

På møte i Regionsstyret den 10.10.2000 ble det vedtatt at regionsarkivet skulle overføres til Statsarkivet i Stavanger. Eivinn A. Enoksen og Kjell A. Jensen ble samtidig bedt om å ta ansvar for den praktiske gjennomføringen. Inntil da hadde regionsarkivet flere ganger vært på flyttefot uten at noen  formelt hadde ansvar for det. Stadig måtte arkivet flyttes ut av midlertidige lokaler. Arkivet er nå på plass i Statsarkivets lokaler i Stavanger og er Statsarkivets eiendom. Det er offentlig og tilgjengelig for alle. Regionsstyret oppnevner ansvarlige arkivarer som tar seg av regionens arkivmateriell og bringer dette videre til Statsarkivet. Det vises ellers til temahefte nr 48 om Arkivet. Der kan en lese om Regionsarkivets historie og organisering.

 

Medlemshåndboka

Den første Medlemshåndboka for region Norge kom ut 1981-1982. Regionsleder den gang, Johan M. Johansen, Trondheim, utførte et grundig forarbeid for den første utgaven. Senere er Medlemshåndbøkene kommet ut hvert år. Gjennom årene er det foretatt en rekke forandringer i samsvar med utviklingen av organisasjonen. Den tiden da Russland var et eget distrikt, og senere egen seksjon, under Norge, var også de russiske medlemmene oppført i Medlemshåndboka.

I dag er boken en viktig kilde til informasjon og inspirasjon for medlemmene. Stoffet til Medlemshåndboka er lagret i regionens medlemsdatabase og blir oppdatert hvert år.

 

Y’ s Magasinet

Før region Norge fikk sitt eget medlemsorgan, delte vi det danske organet, Gongongen med alle klubbene i Norden.

Opprinnelig het det norske Y’s Magasinet ”Regionsnytt.” Men da bladet fikk ny grafisk formgiving og nytt format i 1987, ble navnet endret til Y’s Magasinet. Redaktøren, Stein Berge, Asker, ønsket å skape fornyelse i organisasjonen og fremme nye ideer og opplegg. Han ønsket å formidle Y’s Men’s verden slik at ideene skulle skape bevegelse i organisasjonen. Det viste seg imidlertid at både formatet og målsettingen var så krevende at utgavene fra 1991-1992 igjen kom ut i et mindre format. Fra 1992-1993 forsøkte en igjen å øke formatet. Men fra 1999 kom Y’s Magasinet igjen ut i mindre format. Annonseinntekter og utgifter i forbindelse utgivelse av bladet har vært avgjørende for Y’ Magasinets format og antall sider. Siden bladet bare kommer ut med fire nummer hvert år, er det vanskelig å få til meningsutvekslinger mellom medlemmene i spaltene. I 1997 ble det gitt ut et eget vervenummer (4/97) om Y’s Men bevegelsen med en rekke artikler belyst av medlemmer og andre.

 

Temahefter

Regionsstyret har gjennom årene gitt ut nærmere 50 temahefter som tar for seg ulike sider ved vår bevegelse.

Ideen til temaheftene dukket opp i forbindelse med den første langtidsplanen.

Her var mye verdifullt stoff samlet som burde bli gjort tilgjengelig for  medlemmene. Regionsstyret 90-91 ønsket å formidle viktige kunnskaper om vår organisasjon til våre medlemmer i form av en rekke temahefter. En tenkte seg at heftene kunne fungere som små håndbøker og være interessante som lesning for det enkelte medlem eller som kilde til kunnskaper til formidling på klubbmøtene og i andre sammenhenger.

Heftene er lagret på data slik at de er lette å revidere. På denne måten unngår å sende heftene ut på høring før de blir trykket. Heftene blir ikke trykket i flere eksemplarer enn det er behov. 

I dag er heftene lagt ut på internett på regionens hjemmesider slik at det er bare å forsyne seg. Heftene er forfattet av erfarne medlemmer med kunnskaper om vår organisasjon. Et par av heftene er oversatt til russisk og ett er også oversatt til engelsk.

 

Internett

I år 2000 fikk regionen egne hjemmesider på internett. Sammen med en komité var Helge Storhaug, Stavanger, ansvarlig  for planlegging og gjennomføring av oppdraget gitt av Regionsstyret. Det ble lagt vekt på at internettsidene skulle være lett tilgjengelige og ikke inneholde alt for store mengder tekst. Siden den gang er regionens internettjenester bygget ut med blant annet kjeder til en rekke internettadresser som det er naturlig for våre medlemmer å ha kontakt med.

Se www.ysmen.net

 

Ungdomsutveksling

Y’s Men vil gjerne få unge med som medlemmer. Særlig gjelder dette steder der Y’s Men ikke er så nær knyttet til lokale KFUK-KFUM foreninger. Her i landet har det ikke vært noen prioritert oppgave å knytte ungdommer til seg som egne medlemmer eller grupper. 

Imidlertid har medlemmer både her i landet og i verden for øvrig vært opptatt av at deres egne barn skal få oppleve hva Y’s Men International står for i håp om at de unge senere i livet vil gå inn i Y’s Men’s rekker.

Y’s Men har et eget program for ungdom som blir kalt YEEP og STEP (Youth Educational Exchange Programme) og (Short Time Exchange Programme)

Gjennom årene har en rekke unge, barn av norske Y’s Men, fått opphold i utlandet gjennom disse programmene. De unge har gjerne bodd ett år, eller kortere tid, i Y’s Men familier. Vertsfamiliene har til gjengjeld sendt sine barn til et opphold i Norge i tilsvarende familier. Under oppholdene har de unge fått gå på skole, delta i lokalt ungdomsarbeid og de har besøkt lokale Y’s Men klubber, menigheter og lokale KFUK-KFUM foreninger. Mange vennskap er knyttet både mellom de unge og foreldrene deres. De senere årene har en rekke russiske ungdommer kommet til Norge for kortere eller lengre opphold her i landet. Strømmen av norske ungdommer har imidlertid ikke været like stor mot Russland av forskjellige årsaker.

Y’s Men har forsøkt å legge til rette for at unge som har deltatt i YEEP og STEP programmer skal få anledning til å møtes senere. Det blir derfor i forbindelse med internasjonale konvent arrangert egne samlinger for disse ungdommene.

I de senere årene har det vært få tilbud til unge gjennom Y’s Men’s ungdomsprogrammer. Imidlertid arbeider Y’s Men International med å legge om sine programmer for ungdom.

Mange har rapportert at de har hatt stort utbytte senere i livet ved å være YEEP eller STEP student. En har imidlertid ingen oppgaver over hvor mange unge som senere har blitt medlemmer av bevegelsen vår.

 

Symboler.

Både KFUK-KFUM og Y’s Men har tradisjon for å markere seg tydelig ved hjelp av logoer (”varemerker”). Den røde trekanten vil en kanskje finne mer ute i verden enn her hjemme i vårt eget land og viser en sammenheng til KFUK-KFUM. For Y’s Men betyr logoen mye for identiteten.

Logoene har også en symbolsk verdi i det trekanten forteller oss at mennesket består av ånd, sjel og kropp og at stjernen skal lede oss til Jesus Kristus. Enkelte utenfor våre rekker her i landet har nok stilt seg noe fremmede overfor Y’s Men’s bruk av logo og symboler mens andre nettopp har følt seg tiltalt av disse.

I vår tid benytter både organisasjoner og næringslivet seg av utstrakt bruk av logoer for å bli lagt merke til og for at folk skal identifisere seg med det de står for. Nå er det også blitt mer vanlig enn tidligere, særlig blant de unge, at også kristne organisasjoner benytter seg av logoer og alminnelige symboler. Fra historien vet vi at de aller første kristne benyttet seg av symboler i mange sammenhenger. En periode kjørte noen av våre medlemmer rundt med Y’s Men’s logoer på bilrutene.

Y’s Men har sin egen utstyrsforretning som i Norge blir kalt Norsk Symbolika. Den første lederen for denne forretningen var Hans Jyde fra Drammen.

 

Hva går pengene til?           

Når vi tenker på alle pengene som Y’s Men hvert år samler inn, så er det naturlig å spørre om hvor det blir av pengene som passerer våre klubbkasser. I Medlemshåndboka og Forhandlingshefter som gis ut i forbindelse med regionskonferansene vil en finne ajourførte budsjetter og regnskap.

Men våre klubber yter mer enn det som passerer regionskassereren. I året 2001-2002 f. eks. utførte våre medlemmer over 11.000 dugnadstimer og ga over 400.000 kroner til KFUK-KFUM lokalt og et like stort beløp til andre lokale formål som støtte til barne- og ungdomsarbeid i menighetene. Det ble dessuten samlet inn nærmere 50.000 kroner som ble gitt direkte til russiske klubber. En rekke klubber har dessuten fadderbarn som de har støttet i en rekke år. Nærmere 40.000 kroner blir gitt til disse hvert år.

Av den årlige kontingenten, som medlemmene betaler, går ca 50 % til virksomheten som Y’s Men International driver og til virksomheten til Area Europa. I tillegg til kontingenten, som alle må betale, yter klubbene store beløp til forskjellige prosjekter som det forventes at vi støtter. Det kan gjelde:

  • KFUK-KFUM s hjelp til barn og unge utenfor landets grenser gjennom Regionsprosjektet. De siste årene har Y’s Men i Norge bidratt med omkring 100.000 kr årlig til dette prosjektet.
  • KFUK-KFUM s hjelp til fattige barn og unge i utviklingsland gjennom Fasteprosjektet. I 2006-2007 ga region Norge 250.000 kr til dette prosjektet
  • Utvikling og utdanning av barne- og ungdomsledere innen KFUK-KFUM gjennom Studiefondet.
  • Støtte til ungdomsutvekslingen YEEP og STEP.
  • Dessuten støtter en Broskapsfondet som gir stipend til medlemmer  som ønsker å studere Y’s Men’s virksomhet i andre verdensdeler.
  • Klubbene støtter også russiske klubber gjennom egne  Russlandsprosjekt.
  • En rekke klubber har de senere årene støttet et prosjekt om å styrke arbeid blant voksne og unge i vårt nordligste fylke gjennom Finnmarksprosjektet.

Region Norges utgifter dekkes først og fremst gjennom medlemskontingenten. Medlemskontingenten, som også dekker Area- og Internasjonal kontingent, er for 2006-07 kr. 450,- pr. medlem. Omkring 1990 var kontingenten  kr. 310,- pr. medlem. Budsjettet inkl. prosjekter for 2006-07 er på kr. 1 200 000 (kr. 798.000 i 1990-91). Økning i kontingent og budsjett tilsvarer konsumprisindeksen for samme periode.

Omtrent  90 % av klubbenes inntekter gis videre til lokale formål KFUK-KFUM foreninger, barne- og ungdomsarbeid i menighetene og annet lokalt barne- og ungdomsarbeid.

 

3. Y's Men International

Begynnelsen i USA

Opprinnelsen til Y’s Men bevegelsen finner vi i USA i 1920 årene. Den gang var det populært å opprette tjenesteklubber av ulike slag som Lions og Rotary. Klubbene ble gjerne kalt frokostklubber fordi medlemmene kom sammen midt på dagen under pausen fra arbeidet. En tok hensyn til dem som hadde lang vei til og fra arbeidsstedet slik at disse skulle slippe å dra hjemmefra om kveldene for å gå på klubbmøter. Men erfaringene med frokostklubber viste senere at dette var en møteform som ikke passet i Y’s Men.

En flokk voksne YMCA medlemmer som tidligere hadde vært aktive som medlemmer og ledere i organisasjonen, ønsket å utnytte sine erfaringer og ressurser til fortsatt tjeneste for YMCA. Da dukket ideen opp  om å starte en tjenesteklubb for YMCA. Den første klubben ble stiftet i Toledo i 1920 under navnet Tolymca. Men dette navnet måtte raskt endres da flere klubber dukket opp. I USA blir gjerne de som er med i YMCA, kalt for ”the Y’s.”

Det ble derfor bestemt at organisasjonen skulle hete Y’s Men.

Drivkraften bak utbredelsen av Y’s Men klubbene var fra første stund av advokaten Paul William Alexander. Allerede i 1922 var bevegelsen vokst til 17 klubber. Disse vedtok da å organisere seg som The International Association of Y’s Men Clubs.

Helt fram til vår tid har organisasjonen båret tydelig preg av amerikansk forankring med hensyn til titler på verv, måten en organiserer bevegelsen på og bruken av symboler. Mange interesserte i andre verdensdeler har nok noen ganger følt seg både fremmede for og lite tiltalt av det sterke amerikanske preget. Men lite er forandret fra den første tiden.

Under Internasjonalt Convention i Minneapolis i 1960 deltok Odd Ø. Tønnesen, fra Stavanger, som den første norske deltaker på et internasjonalt convention for Y’s Men.

 

Begynnelsen i Europa

Allerede seks år etter at Y’s Men bevegelsen så dagens lys i USA, ble den første europeiske klubben startet i Europa. Dette skjedde i Talinn i Estland i 1928. Og  året etter ble det startet en klubb i Tsjekkoslovakia. Så kom det klubber i Hellas (1933), i Italia (1935), i Polen, (1938), i Ungarn (1938) og Bulgaria (1940.)

Den første klubben på De britiske øyer ble chartret i 1931.

Under den andre verdenskrigen, 1940-1945, og inntil kommunismens fall i 1990, lå de østeuropeiske klubbene nede. Etter denne tiden drøftet man i Arearådet for Europa hva som kunne gjøres for å gjenreise de gamle klubbene. En oppdaget snart at flere av de tidligere medlemmene i Y’s Men fremdeles var ved god helse og kunne bidra til å starte klubbene på ny.

De forskjellige regionene i Vest-Europa fikk til oppgave å søke å få opprettet kontakter som kunne hjelpe til med å få i gang nye Y’s Men-klubber i Øst-Europa. Norge fikk et særlig ansvar for å søke etter kontakter i Tsjekkoslovakia og Ungarn. Ingen tenkte da på at Russland kunne være et aktuelt land å satse på. Da region Norge snart fikk store utfordringer i Russland, fikk Danmark ansvar for å opprette nye klubber i Tsjekkoslovakia og Ungarn.

 

Area Europa

Organisatorisk er region Norge 1 av 6 regioner i Area Europa. De øvrige regionene er: Danmark, Central/South Europe,  Finland/Balticum, Sverige og Russland. Det finnes Y’s Men klubber i 21 land i Europa (april 2007). Ca 6.900 medlemmer fordelt på 315 klubber.

Lederne for de forsjellige regionene møtes til Area Council møte (ACM) to ganger pr. år (oktober og mars). ACM holdes gjerne på hjemstedet til Areapresidenten.

Europa ble eget Area 1.7.1982.

Følgende fra Norge har vært ledere for area Europa (Areapresident AP):

Bjarne Holhjem, Sandefjord, AP 85-86

Arvid Malme, Østenstad, AP 89-90

Per Kjos, Kongsberg AP 93-94

Einar Horneman Øfsti, Brumunddal, AP 99-00

Arne Amundsen. Asker, AP 02-03

Finn A. Pedersen, Hinna Stavanger, AP 06-07

 

En internasjonal bevegelse

Y’ Men er på mange måter annerledes enn andre internasjonale tjenesteklubber i som f.eks Lions og Rotary. Y’s Men er en klubbbevegelse som bygger på Jesu Kristi lære. Den har til formål å støtte KFUK-KFUM som er en av verdens største frivillige kristne ungdomsorganisasjoner med nærmere 30 millioner medlemmer.

Y’s Men skiller seg også ut fra andre internasjonale tjenesteorganisasjoner i det  flertallet av våre medlemmer er bosatt utenfor Amerika, med flertallet av medlemmene i Asia og India.

Y’s Men International drives for det meste av frivillige medlemmer med en liten stab av ansatte i Geneve.

 

Y’s Men’s internasjonale dimensjon.

Uten den internasjonale dimensjonen ville Y’s Men vært en amputert bevegelse. Selv om noen av våre medlemmer er mest opptatt av de lokale oppgavene, så støtter de likevel de internasjonale forpliktelsene som alle klubber har.

Y’s Men virkeliggjør den internasjonale dimensjonen først og fremst gjennom

  • Utvikling av personlig vennskap over landegrensene
  • Ved utbygging av vennskapsklubber
  • Ved studiereiser til andre verdensdeler
  • Ved ungdomsutveksling
  • Ved møter av ulike slag i internasjonale fora. (Konventer, styremøter, komitémøter ol.)

Det er gjennom utvikling av personlige kontakter over landegrensene at vi fremmer fred og forståelse mellom mennesker.

Den internasjonale dimensjonen er kanskje mest betyningsfull når vi tenker på den støtte Y’ s Men gir til de aller fattigste barn og unge rundt om i verden for at skal få en god og meningsfull oppvekst.

I forhold til våre nærmeste naboer i Russland har Y’s Men i Norge fått være med å formidle kunnskaper om demokratiske verdier. Og gjennom personlige kontakter har Y’s Men fått være med å formidle våre kristne verdier.

Noen mener at Y’s Men er internasjonalister. Det er vi stolt av. Med dette forstår vi at Y’s Men er med å fremme mellomfolkelig samarbeid. Det var nettopp disse verdiene som vakte interesse da våre venner i Russland den første gangen fikk høre om Y’s Men.

Gjennom Y’s Men International samler våre klubber hvert år inn penger til ulike tiltak som det internasjonale YMCA peker ut.

I tillegg til disse større prosjektene samler klubbene i Norge inn penger til utdanning av ungdomsledere i KFUK-KFUM, ungdomsutveksling ledet av Y’s Men, støtte til nye klubber særlig i Øst-Europa og penger til reisestipend for regionens egne medlemmer som ønsker å lære mer om fremmede land og fremmede klubber og deres kulturer.

Internasjonalt konvent (International convention IC)

Hvert annet år avholdes det Internasjonalt konvent. Her samles Y’s Men fra hele verden til gjensidig inspirasjon og utvikling av vennskap. Internasjonalt konvent har vært arrangert en gang i Norge.

Fra 29. juli – 1. august 1992 var 1500 deltakere fra hele verden samlet i Oslo Spektrum. Biskop Bjørn Bue holdt hovedforedrag og biskop Aarflot talte på gudstjeneste i Trefoldighetskirken. Det ble arrangert turer for deltakerne i Oslo og de nærmeste distriktene rundt hovedstaden. For første gang deltok representanter fra Russland, Estland og Polen på et Verdenskonvent. Mange klubber og distrikt i Norge stilte med egne salgs- og utstillingsboder under konventet. 100 Tensingere fra Buskerud framførte en selvskrevet og spesialkomponert musikal; ”Den tålsomme”.

Det internasjonale rådet  (ICM)

ICM er organisasjonens øverste myndighet og består av 21 medlemmer fra hele verden fordelt i henhold til medlemstall i det enkelte Area. Europa har for tiden 5 medlemmer i ICM. Rådet møtes 1 gang pr. år og møtene legges alltid i tilknytning til et Internasjonalt konvent  eller et Area konvent.

Følgende fra Norge har gjennom årene vært representanter i ICM:

Einar Høifødt, Sandefjord (76-79)

Gunnar Borhaug, Moss (79-82)

Johan Johansen, Trondheim (82-85)

Bjarne Holhjem, Sandefjord (84-87)

Arvid Malme, Østenstad (88-91)

Per Kjos, Kongsberg (91-94)

Noralv Gabrielsen, Harstad (94-97)

Einar H. Øfsti, Brummundal (98-01)

Arne Amundsen, Asker (01-04)

Aslaug Ravndal Gilje, Stavanger (04-07)

Finn A. Pedersen, Stavanger (05-08).

 

Internasjonal President

Norge har en gang hatt æren av å stille med internasjonal presisdent. Det var da  Arvid Malme, Østenstad, var internasjonal president i perioden 1992-1993. Han hadde da tidligere vært president for area Europa i perioden 1989-1990. 

Med sitt motto ”Let’s care – let’s share” markerte han seg som en meget sterk president med stor autoritet og innflytelse. Hans arbeid i Y’s Men International er blitt høyt respektert.

 

Det internasjonale sekretariatet

Det internasjonale sekretariatet holder til i Geneve og ledes av generalskretær Rolando Dalmas og tre sekretærer.

I perioden 03.01.1979 – 31.03.1984. var Bjørn Pedersen, Oslo, internasjonal generalsekretær ved hovedkontoret i Geneve

I år 2007 hadde Y’s Men 31.208 medlemmer over hele verden. Disse var fordelt på 1711 klubber i 74 land.

På denne tiden hadde area Europa 6814 medlemmer i 317 klubber fordelt på 21 land.

I år 2000 var 50% av medlemmene over 50 år.

Ca 36 % av medlemmene i verden er også medlemmer av KFUK-KFUM.

Det er i alt 85 ungdomsgrupper rundt i verden.

 

4. Hvor har vi våre røtter?

Hvor har vi våre røtter? v/ Arne Nordborg

En religionssosiologisk undersøkelse

Hva kan være vårt fremtidige rekrutteringsgrunnlag?

Hva kan vi gjøre for å styrke rekrutteringsgrunnlaget?

En medlemsenkét

 

5. Kilder

  • Medlemshåndboken
  • Fra klubb til bevegelse, jubileumsskrift 1958-1983
  • Regionsnytt / Y’ Magasinet, diverse artikler
  • Regionens forhandlingshefter
  • Temahefter
  • Private arkiv