Arthur J. Tønnesen

Arthur J. Tønnesen var et engasjert medlem av Ynglingen i alle år helt fra han var ung og var med i flokken rundt Rasmus Hærem.

I årene etter den første verdenskrigen 1914-1918 var det stor nød blant folk i Europa. Det var mangel på både mat og klær. Gjennom KFUM’s Verdensråd fikk Tønnesen opplyst at KFUM ville være med å hjelpe folk som led nød.

Han forsto at dette var en viktig utfordring også for Ynglingens medlemmer.

arthurtonnesenArthur Tønnesen fikk med seg foreningens ledelse og satte i gang innsamling til barn og unge som led etter krigen. Stavangerfolk deltok ivrig i innsamlingen. «Varene formelig veltet inn,» ble det sagt. «Leseværelset ble kontor, og andre værelser ble lager og pakningsrom,» kan vi lese i Ynglingens jubileumsskrift fra 1943. Ynglingens medlemmer gikk engasjert inn for innsamlingen og all annen virksomhet opphørte i denne tiden. 6 fulle jernbanevogner med til sammen 60 tonn pakker med hermetikk, melkebokser, smør, sjokolade, såpe, lys og varme klær ble sendt til Wien fra Stavanger.

30 ungdommer i Ynglingen sto på hver kveld under ledelse av Arthur J.Tønnesen.

Etter den andre verdenskrigen, 1940-1945 fikk Arthur J. Tønnesen nye og krevende utfordringer knyttet til Ynglingen. Politikerne i Stavanger var opptatt av å skape en ny og moderne by. Skulle dette lykkes, må måtte mange eldre hus i sentrum saneres. Men det gikk tregt med å få gjennomført de nye reguleringsplanene som Bystyret hadde vedtatt. Få var villige til å bygge nytt på eiendommene sine på grunn av skattereglene. På denne tiden var Arthur J. Tønnesen leder av Sentrumsutvalget i Stavanger. Han foreslo at skattereglene burde endres slik at de som satt med sentrale eiendommer burde få slippe skatt dersom de investerte salgssummen for de gamle eiendommene i nye eiendommer i sentrum. Dette forslaget fikk byens politikere Stortinget med på slik at det ble vedtatt en ny lov, Lex Stavanger, som satte fart i moderniseringen av byens sentrum. Aftenbladet kalte loven for «Lex Tønnesen.»

Etter krigen hadde Ynglingen stort behov for nye lokaler. De gamle lokalene var ikke lenger egnet til å ta vare på alle medlemmene som var kommet til under krigsårene. Foreningens lokaler i Asylgata lå imidlertid sentralt i sentrum var på mange måter en viktig brikke når sentrumsreguleringen skulle gjennomføres. Men foreningen hadde verken midler til å bygge nytt eller rehabilitere de gamle lokalene. Skulle problemet løses, måtte Ynglingen flytte fra sentrum, og kommunen måtte skaffe foreningen ny tomt. Kjøperne av Ynglingens eiendom måtte være villige til å betale så mye for eiendommen at foreningen fikk dekket alle sine utgifter ved å flytte.

Arthur J. Tønnesen fant løsningen. Kommunen skaffet Ynglingen ny tomt på Madlaveien 24 og Rogaland Fellessalg og Bøndenes Bank kjøpte eiendommen for kr 503.000. Det viste seg at dette var en svært heldig løsning for Ynglingen. Det var ikke lenger aktuelt å samle barn og unge til møter i sentrum. Folk var i ferd med å flytte ut til nye bydeler på Misjonsmarka, til Bekkefaret og Tjensvoll. Sigurd Jensen var i denne perioden formann i Ynglingen (1952-1955) og ledet prosjektet med å flytte foreningens lokaler. Samarbeidet mellom disse to «Ynglingene» fikk stor betydning for foreningsarbeidet i årene fremover.

Begge fikk stor ros og heder da de de nye lokalene på Madlaveien ble innviet i 4. april 1954.

 

Skrevet av Kjell A. Jensen
2018