ragnhildhaeremMor til Rasmus og Peter Hærem.

En ressursterk kvinne, vennlig og kontaktskapende, aktiv og pågående, resultatorientert og pedagogisk begavet.

Dersom du legger turen om Gamle Stavanger og følger Øvre Strandgate nordover fra Lendelunden, vil du komme til et lite, koselig, hvitt hus i Bergsmauet 2 inn av Øvre Strandgate. Huset er en type som var vanlig for de fleste små hus i Stavanger på 1800 tallet.
Her bodde enkefru Ragnhild Hærem med sine 7 barn, 5 jenter og to gutter. Den eldste var Rasmus Hærem og den yngste var Peter Hærem. Disse to ble senere grunnleggere av Ynglingebevegelsen i Norge.

Den yngste sønnen var ikke fylt ett år da faren døde.

Ragnhild klarte å skape et hyggelig hjem i dette lille huset med blanke vindusruter mot gata og et lite gløtt mot fjorden på den andre sida.

Boligen eies i dag av SRbank1, Rogaland som bruker den som gjestesbolig.
Huset har i store trekk samme utseende som da det ble bygget. Men det er foretatt visse endringer inne for å tilpasse det dagens krav til bolig med moderne kjøkken, bad og wc. Møbleringen og innredningen ellers er forsøkt holdt i en stil som passer med huset og miljøet i «Gamle Stavanger».

Ragnhild Hærem var født på gården Austerheim i Sauda. I 1823 ble hun gift med skipstømmermann Ommund Aagesen Hærem Han vokste opp på nabogården Herheim. Ragnhild var bare 18 år da hun giftet seg med Ommund. Begge kom fra velstående bondeslekter.

Som nygifte flyttet det unge paret til Stavanger hvor de kjøpte seg boligtomt på Straen. Huset var opprinnelig bygget i Sauda av Ommund og Ragnhild. Da det ikke var så enkelt for en tømmermann å få seg arbeid i Sauda, bestemte ekteparet seg for å flytte til Stavanger. De rev huset, tok materialene med seg, og satte huset opp på tomten de hadde kjøpt der huset der det står i dag.

Ommund døde allerede da han var 40 år. Da satt Ragnhild igjen med 7 barn og fikk det vanskelig økonomisk. Men hun kom seg raskt i arbeid med å skaffe inntekter til seg og barna. Frem til 1848 drev hun egen handel som mannen hadde startet. Senere var hun ansatt på et barneasyl (barnehjem) til hun begynte med småbarnskole hjemme i sine egne stuer sammen med en av døtrene.

Om søndagene, drev hun Fru Hærems Søndagsskole for egne barn og barn i nabolaget i de samme stuene.

To små rom og kjøkken i annen etasje leide hun ut til lærer Søren Emil Lura som underviste 16 gutter i 4. klasse i rommene som han leide hos enkefru Hærem.

Ragnhild var et overskuddsmenneske av de sjeldne. I tillegg til oppdragelsen av egne barn og arbeid med å skaffe familien inntekter engasjerte hun seg også i andre menneskers sosiale og åndelige nød og drev utstrakt sosialt hjelpearbeid blant byens syke og fattige. I tillegg var hun blant pionerene til Den frivillige fattigpleie som ble opprettet i Stavanger i 1850.

Ragnhild Hærem hadde en dypt rotfestet kristentro og gikk ikke av veien for å snakke med mennesker hun møtte om deres frelse. Hele livet var hun en trofast kirkegjenger og leste flittig i huspostiller (andaktsbøker) og Bibelen.

Ekteparet Hærem sluttet seg til haugianerne da de kom til Stavanger. Men de fant seg etter hvert bedre til rette i Brødremenigheten i Stavanger. Det er rimelig å tro at den kreative, aktive og åpensinnede Ragnhild Hærem fant seg bedre til rette i det interkonfesjonelle miljøet i Brødremenigheten fremfor det pietistiske miljøet hun møtte blant haugianerne.
Ragnhild Hærem ble så begeistret for arbeidet i Brødremenigheten at hun kalte den yngste sønnen opp etter en tidligere forstander som het Peter Lorentzen. Yngste sønnen ble derfor døpt Peter Lorentzen Hærem.

I Brødremenigheten arbeidet kvinner og menn sammen uten å skille lag i egne foreninger for kvinner eller menn. Det var ellers sjelden på den tiden at kvinnene engasjerte seg særlig i organisasjonsarbeid. Flere av dem som var med i Brødremenigheten var med å stifte flere nye foreninger i byen. Det kan nevnes:

1928 Stavanger Misjonsforening
1928 Stavanger Bibelforening
1832 Stavanger Traktatselskap
1836 Stavanger Måteholdsselskp
1942 Det Norske Misjonsselskap
1844 Foreningen av Israels Venner
1844 Stavanger Søndagsskole
1850 Den Frivillige Fattigpleie

«Ragnhild Hærem og Gustava Kiellend var foregangskvinner i en gren av misjonsarbeidet som i andre halvdel av 1800 tallet ble ryggraden i Misjonsselskapet» leser vi i Stavanger bys Historie , bind 2.

Ragnhild Hærem var en pioner og et eksempel på kvinners engasjement i startfasen av det kristelige organisasjonsarbeidet som vokste fram blant kvinner i siste halvdel av 1800 tallet. Hun var den første søndagsskolelæreren som er kjent i Norge.

Enkefru Hærem var kjent som en fremragende pedagog som lett fikk barna med seg både i søndagsskolearbeidet og i skolen som hun drev hjemme. I gamle dokumenter er hun titulert som lærer. Men det er lite som tyder på at hun hadde noen utdannelse som lærer.

Ragnhild hadde et lyst sinn og hadde lett for å komme i kontakt med mennesker hun møtte. Hun var også en avholdt samtalepartner både for leg og lærd og gikk ikke av veien for å sette prestene på plass om nødvendig.
Denne kloke damen hadde evner til å tenke visjonært og i lange linjer.

Hun var ikke bare opptatt av å bygge Guds rike, men også å bygge landet som et folk som stod sammen om felles verdier. Hennes motto var:

«Den som vil gjøre noe for folket, må begynne med barna og de unge.»

Dette ble innprentet både i hennes egne barn, men også blant barn hun ellers kom i kontakt med. Ragnhild Hærem forsto at forholdene under oppveksten betyr mye for deres videre utvikling mot et voksent liv. Hennes inderligste ønske var at de to guttene «måtte få arbeide for Herren,» når de ble voksne. Det er tydelig at moren har preget de to sønnene Rasmus og Peter med sine verdier og visjoner slik at hennes ønske ble oppfylt.

Moren var sterkt opptatt av jødene og jødemisjonen. Hun lærte barna å elske jødene «for fædrenes skyld fordi saliggjørelsen er kommet til os fra jødene.»

«Ute ved Sprøytebakken (Bergsmauet 2) vil vi kunne finne den edle kvinnen Ragnhild Hærems hjem. Denne kvinnes billede står ennå for meg. Hvem av oss eldre minnes ikke den store modersjel i denne livlige og smukke kvinneskikkelse. Til kjente og ukjente hadde hun et kjærlig ord. Likesom tiden skaper sine menn til pryd for samfunnet, slik skaper den også sine kvinner til mønster for alle de andre, og en sådan kvinne var Ragnhild Hærem.»

Fra: Chr. Henriksen - Stavanger i svunne dager

 

Skrevet av Kjell A. Jensen

Litteratur:

  • Stavanger Kr. Ungdomsfor, jubileumsskrift 1943
  • Ynglingen 100 år
  • I trekantens tegn, NKUF, gjennom 100 år
  • Stavanger bys historie, bind 2
  • Norsk Biografisk leksikon
  • Google
  • Hilsen til Misjonshøgskolen i Stavanger ved overrekkelsen av et maleri.
  • Mortepumpen nr 1/ 1998