I 1935 ble den 28 år gamle cand. theol. Nils Eide ansatt som sekretær i Ynglingen.

nilseide1Han overtok stillingen etter at den tidligere sekretæren Andreas Sandvold sluttet, for å fullføre studiene. Nils Eide kom fra Ålesund der han hadde vært med i Ålesund KFUM gjennom oppveksten. Da han tok over stillingen som ny sekretær i Ynglingen, var Ynglingen i ferd med å komme opp etter en lang nedgangsperiode gjennom 1920 årene. Årsaken til fremgangen skyldtes at en var i ferd med å reorganisere foreningens organisasjonsstruktur med mer vekt på å skape tilbud tilpasset forskjellige aldersgrupper og kjønn.

I dette arbeidet spilte foreningens sekretærer en viktig rolle. 

Nils Eide viste seg å være den rette personen til å komme i kontakt med ungdom. Han var dynamisk og inspirerende og hadde en særlig evne til å komme i kontakt med de unge. Nils Eide dro rundt i byen og oppsøkte unge gutter der disse samlet seg og sparket fotball. Han pratet med dem og så på fotballkampene sammen med dem. De unge satte pris på at en voksen delte deres interesser og hadde tid til å prate med dem. Siden den nye sekretæren bodde i Tjodolvsgaten var han ofte å se som tilskuer på fotballkampene på Gamlingen. Her var det særlig unge fra Våland som kom sammen. Etter hvert ble Nils Eide så godt kjent med mange av de unge at han inviterte dem til møter i Asylgaten der Ynglingen tidligere holdt til.

Gjennom møter og leirer kalte han stadig guttene til helhjertet innsats i Guds rike.

De unge ble også invitert med på turer og leirer til Vier.

På denne tiden var det særlig viktig å nå unge gutter siden mange unge jenter allerede hadde funnet veien til Ynglingen. Eide hadde et særlig øye for å knytte kontakt med unge som kunne læres opp til å lede avdelinger og grupper for yngre. Med myndighet og glød inspirerte han de unge guttene til å bli ledere I Ynglingen. Mange av disse har senere gjort en stor innsats i foreningen.

Grupper av unge ble ofte invitert hjem til Nils Eide. Her pratet de sammen og hygget seg. Den unge sekretæren gjorde en kjempeinnsats med å skape trygghet og tillit hos de unge. De skjønte at han delte deres interesser. Han lyttet til dem og forsto dem.

Landstedet Vier ble et viktig redskap i dette arbeidet. Her kunne gutter og jenter møtes til festlige samvær til lek og alvor. Den unge sekretæren hadde en egen evne til å kommunisere med de unge om tro og tvil gjennom samtaler, andakter, bibeltimer og taler. De unge ble oppmuntret til å stå fram å bekjenne sin tro gjennom enkle vitnesbyrd.

Einar Dagsland husker bibeltimene med Nils Eide på Vier. Disse sluttet gjerne  av med frie vitnesbyrd og bønn. Da lå gjerne guttene på kne når de ba. Dette ble noen ganger vel sterke opplevelser for dem som enda ikke følte seg sterke nok til å avlegge vitnesbyrd.

Det ga gjerne sterke og varige inntrykk når nære venner stod opp og bekjente sin tro på Gud, forteller Einar Dagsland. Dette ble ofte et alvorlig samtalemne blant de unge jentene og guttene. Enkelte ganger marsjerte hele flokken fra Vier til Hommersåk der det ble holdt gudstjenester med nattverd der Nils Eide forrettet. Einar forteller også at guttene tok KFUM-idrettsmerket under leirene på Vier. I AVGD-håndboka ble Einar nevnt som en av landets beste blant guttene, i Norges KFUM, til å kaste med liten ball. (AVGD All Verdens Gutters Dag.)

Mange husker gjerne Nils Eide de gangene han forrettet gudstjenester i Friluftskapellet på Hompen under familieturer på Vier.

Pinsehelgen i 1938 var en flokk unge YAG-ere fra Ynglingen på pinsetur til Vikedal med de to unge teologene Thor Riise og Nils Eide som ledere. Andre pinsedag var kaien i Vikedal full av folk som ventet på rutebåten. Båten var ikke i rute, og folk stod lenge på kaien og ventet. Det var da Inge Dagsland foretok sitt «berømte» stup fra en nottørke ved kaien. Han stupte, «med klenå på», til stor jubel for de unge, og til stor forargelse for de voksne.

Da Nils Eide sluttet i Ynglingen i 1938, skrev han følgende i Ynglingens medlemsblad:  «Vier står i en egen glans for meg. Der fikk jeg være med på to leirer, som begge var av avgjørende betydning for vårt arbeid blant KFUM-ene. Der fikk jeg være med på festlige leirkvelder rundt peisen. Og der fikk vi oppleve at mange ga seg over til Kristus.»

Studerer vi gruppebilder av unge KFUM-ere fra 1935 og 1938, så vil vi finne mange som senere ble ledere i foreningen.

Flere av disse ble på sine eldre dager med å stifte Seniorynglingen som samler nærmere 100 deltakere hver fjortende dag.

Vi drar kjensel på Nils Eide, Thor Rise, Einar Paulsen, Otto John Espedal, Inge Dagsland, Einar Watne, Kåre Balle, Egil og Gunnar Roalkvam, Odd Hersvik, Gunnar Eide, Alfred Egenberg, Einar Watne, Leif Hagevold, Gunnar Hinderaker, Jan Hagir, Toralf Nesvik og Enok Ådnøy.

Ynglingen hadde en hel stab av dyktige ledere som stod klar da foreningen fikk sin store tilslutning av barn og unge i krigsårene 1940-1945.

Etter 1938 flyttet Nils Eide fra Stavanger da han fikk stillinger andre steder i landet. Senere kom han tilbake til byen som prest i St. Johannes kirken og som sokneprest i St.Petri kirken. Noen år var han også lektor ved Stavanger Katedralskole og underviste i religion og tysk.

I en periode 1946 – 1947 var Nils Eide tilbake i Ynglingen som formann i foreningen.

Det er nok få medlemmer i Ynglingen i dag som husker Nils Eide fra årene han var sekretær i foreningen.

Selv opplevde husker jeg Nils Eide fra tiden i St.Johanneskirken der han konfirmerte meg. Fra denne tiden og senere møtte jeg ham ofte i Storhaugveien der vi begge bodde. Vi hadde mye å prate sammen om. Det hendte også at han avla et besøk hjemme da jeg gikk på gymnaset og senere da jeg gikk på lærerskolen. Han var svært interessert i å høre om hva jeg lærte på lærerskolen på Stord.

Nils Eide betydde mye for mange ynglinger i Stavanger.

1938yngresavdelinggutter

Yngres avdeling gutter 1938

 

 

Skrevet av Kjell A. Jensen

Kilder:

Stavanger kristelige ungdomsforenings jubileumsskift 1868 – 1943

Ynglingen 100 år 1868 – 1968

Einar Dagsland

Egne minner