Minner og gode historier

Ynglinger skøytet sammen på Mosvannet

Både i årene under krigen og årene etter var det et rikt skøyteliv på Mosvannet når isen hadde lagt seg og det var blitt «skøytelov.»

Barn og unge samlet seg gjerne om ettermiddagene og kveldene for å ha det moro på isen.

Det var få den gang som hadde skøyter med sko på.

De fleste hadde lengdeløp skyter eller hockeyskøyter som de festet med «reimer» rett til støvler og sko.

Noen hadde også «skruskøyter» som de festet med noen klemmer som ble skrudd fast til skoene. Nesten hele Mosvannet lå i mørke.

Det var bare et par lamper som lyste opp der «skøyteløperne» tok av og på seg skøytene.

Det var gjerne mange Ynglinger som fant veien til Mosvannet på mørke vinterkvelder. De dro gjerne ut på må få i håp om å treffe noen kjente. Det gjorde de som oftest. Ynglingene hadde nemlig et eget plystresignal som førte til at de fant hverandre. Signalet var en strofe fra sangen I KFUM VI HAR ….

Noen sluttet Ynglingene seg sammen i lange rekker og dro rundt på isen i bekmørke. Det var vanskelig å se dem, men det var enkelt å høre å høre hvor de var.

 


Skrevet av Kjell A. Jensen