Minner fra min tid i Ynglingen

Skrevet av Fridtjof Idsøe

Mine minner fra Ynglingen strekker seg tilbake til rundt 1950, da jeg fulgte min bror til Gutteavdelingen I Asylgaten. For en beskjeden gutt fra Våland var det overveldende å møte en så stor forsamling. Sikkert 100 gutter på min alder. Gutter fra hele byen ! 

Vi var inndelt I grupper med navn som START, MODIG, LYN o.s.v.. Hver gruppe hadde en litt eldre gutt som var gruppeleder og som blant annet førte statistikk over hvor mange som var møtt frem.

Når vi ble “tatt opp” måtte vi komme opp til Scenen. Vi fikk et lite talglys i hånden som vi måtte tenne i et STORT lys, som var Kristus-lyset. Så stod vi der i en halvsirkel og ble “tatt opp".

I disse årene var Magne Søndenå sjefen som satt fremme i et hjørne og tok seg av alt skrivearbeidet, mens Rolf Nordin var den galante møtelederen.

Like nedenfor I Hetlandsgata var der en liten pølsebod – Ramsey. Det hendte at jeg fikk litt penger med meg hjemmefra og kjøpte “ein med alt” pølse, og det smakte nydelig, selv om min mor sa at det bare var de som ikke fikk mat hjemme som kjøpte pølser i pøseboden.

VIER

Min første gutteleir må ha vært rundt 1952. Det var en grusom opplevelse! Ingen jeg kjente fra før. Sov på loftet i det gamle sovehuset. Nesten umulig å få sove p.g.a. alt bråket. Utedo. Morgenstell på stranden ved naustet. Såpen var det nesten ikke bruk for i saltvannet. Måltidene utendørs på oversiden av hovedhuset. Enkle langbord. Vi satt på gamle bedehusbenker uten ryggstø. Alle hadde eget bestikk. Melken kom i store melkespann. Ingen frysemuligheter og melken smakte pyton, halvsur og solsmak. Tallerker og bestikk måtte vi selv vaske. Hvor ? På stranden – I sjøvann ! I samme sjø hvor vi etterpå pusset tennene. Jeg husker ennå at jeg stod på Vier kai og så byen laaangt der borte. - Åh som jeg lengtet hjem!

Men årene gikk og jeg hadde noen strålende somre på Vier.
Ja, jeg satt til og med i Vierstyret i noen år. Og som ungdommer fikk vi låne nøklene til leirstedet, hvis det ikke var noen leir der. Da reiste vi en 10-20 ungdommer til Vier i helgene. Stelte oss selv, gjorde en del dugnadsjobber og hadde det HELT TOPP.

Ynglingen flyttet fra Asylgata 6, til nybygg i Madlaveien 24, I 1954.

Ungdomsårene her var helt topp. Vi guttene, hadde YAG, mens jentene gikk i YAP. I YAG fikk vi tildelt nye oppgaver, bl.a. å være gruppeleder for gutteleirene på Vier.
Vi fikk ansvar for møteopplegg og gjennomføring. Fantastiske ledere som Einar Dagsland, Henry Dyrstad og Halfdan Thorvik Nilsen var med oss i flere år, og brukte meget av sin fritid på oss ungdommer.

Odd Andersson ble ansatt som sekretær I Ynglingen . Han var ugift og ofret
utrolig meget tid på oss. Han var der “alltid”.

For ikke å glemme alle påskeleirene vi var på, Hvor Odd Andersson var leder. Han og noen eldre “gutter” hadde bibeltimer før vi gikk ut på tur, og 1. påskedag var det gjerne en “offisiell” påskegudstjeneste ute på sentrale samingsplasser som f.eks. Juvsbotn i Svandalen. Her var også alltid Sindre Eide klar med trompeten.

Vi lå også på skolehus på Sinnes,  i Hellandsbygd, i Svandalen og på støl i Kvildal i Suldal.
Innkvarteringen var MEGET enkel. Som oftest var liggeunderlaget for soveposene våre: høy i sekker. Noen av de “voksne” YAPérne var med på disse turene bl.a. Astrid Torbjørnsen og Frøydis Zakariassen. Disse var “reserve-morer” og stod for mesteparten av matlagingen.

Som en kuriositet kan nevnes at jeg i 2016 var på en gudstjeneste i Uranienborg kirke i Oslo. Ved kirkekaffen etterpå ble jeg sittende ved siden av en eldre dame. Hun kunne fortelle at mannen hennes hadde jobbet i Stavanger tidligere. Hva han drev med? - Jo, han hadde vært sekretær I Ynglingen i Stavanger og het Odd Andersson!!
Hun kunne fortelle at hun hadde truffet Odd i KFUM-sammenheng i godt voksen alder. De ble gift og hadde fått 3- 4 barn nokså tett. Disse var nå voksne og Odd var død.

Etter YAG-tiden fortsatte jeg I Ungdomsklubben hvor Arne Askeland var primus motor. Vi hadde møtene på Stikk-innom-rommet i Waage-huset og fant på meget rart. Bl.a skrev Arne Askeland og Finn Forgaard en operette-lignende sak som ble kalt “Frisøren i Torino” ( En parodi på bakgrunn av Barberen i Sevilla.) Her gikk handlingen bl.a. ut på at Malvin Kroksleiven, som var fra Suldal kom til Torino og ble forelsket i Gina Vivatti.
Sindre Eide fikk rollen som Malvin, bl.a. fordi han hadde en kofte og en posete knikkers som gjorde han særdeles “bondsk” og dette antrekket var faren (Nils Eide) sitt. Ingen av jentene i ungdomsklubben turde å påta seg rollen som Gina, og det endte med at jeg påtok meg rollen. Jeg fant en av de gamle kjolene etter min søster. Hadde 2 ragger innenfor som markerte bysten, lys parykk og godt sminket.
Forestillingen ble oppført under foreningens årsfest i Festsalen i 1959. Faren til Sindre så jo straks at det var hans klær og fikk seg en god latter.
Siden ble forestillingen oppført flere ganger, bl.a. under det første TT-treffet i 1960, som ble holdt i Madlaleiren. Flere år senere “overtok” de yngre krefter I Ynglingen manuscript og oppføringen.

FORMANNSTIDEN

Etter alle disse ungdomårene i Ynglingen, kom en dag spørsmålet til meg om jeg kunne tenke meg å overta som formann i Hovedstyret. Jeg var jo “vettskremt” av at JEG, skulle overta en slik jobb. Jeg var gift og vi hadde 2 små sønner. I samråd med min Ellinor svarte jeg ja. Dette var rundt 1970, og jeg var rundt 30 år.

Ynglingen var i disse årene byens største barne- og ungdomsforening. Jeg mener at det på denne tiden gikk rundt 1000 barn, unge og voksne inn- og ut av dørene på Madlaveien 24, hver uke.

Vi hadde da: Hovedforeningen, Gutteavdelingen, YAP og YAG, Kristent kvinneforum, Husmor-ringen, Et stort blandet kor for voksne, “Ynglingekoret”. Eget Ynglingeorkester hvor flere av medlemmene også spilte i Byorkesteret. Videre hadde vi eget musikkkorps “Ynglingen av 1881”
Vi hadde ungdomsklubb, en stor speideravdeling for gutter og jenter, her var bl.a. Aud og Gustav Haver de store idealister. Foreningens sekretær, Odd Andersson , var vel den som også fikk etablert den første Y´s men club I Norge – her i Stavanger.

Av ansatte hadde foreningen på den tiden 1 kontorsekretær, Greta Pettersen, Sindre Eide og Inge Bruland var ungdomsprester og vi hadde også 1 vaktmester.

Hovedstyret i Havers hytte

Hovedstyret med ansatte som var samlet i til avslutning i hytta til Gustav Haver på Sirevåg.  1. rekke fra venstre: Liv Messmer, Eivinn A. Enoksen, Arne Askeland og Fridtjof Idsøe.  2. rekke fra venstre: Åse Jensen, Else Plener Johannesen, Andreas Jølbo, Bodil Ingebrethsen, Olav Frafjord, 1-åringen Ragnhild Løkke, foreningens sekretær Osvald Grønning, Gustav Haver.

 

I og med at Ynglingen var så anerkjent i byen fikk vi også forespørsel fra Stavanger kommune om vi kunne påta oss å drive en ungdomsklubb i Bekkefaret bydelshus. Kommunen holdt lokalene og lønnet en ungdomsarbeider som skulle jobbe der. Etter et par års drift takket vi for oss. Vi ville heller konsentrere oss om Ynglingens eget arbeid. På denne tiden hadde vi også oppstart av KFUM-kameratene. Disse holdt til i kjelleren av Waage-huset .

Det å ha bl.a. Gustav Haver i hovedstyret var for meg en stor betryggelse. Han drev sitt eget revisjonsfirma, men påtok seg også frivillig arbeid for Ynglingen. Han satt i mange styrer og sørget for at vi hadde stålkontroll på økonomien. Gustav visste også hvor det var legater og støtteordninger som kunne brukes for vårt arbeid.
Som gammel speiderleder var det også Gustav som foreslo at vi måtte invitere til kirkekaffe etter at den gamle speidergutten, Tor Strandenes , ble ordinert som prest i Domkirken. Fullsatt festsal.

På denne tiden startet også Sindre Eide opp med “SKY SING”. DA ble det meget diskusjon! Tenke seg til trommer og slagverk i kjelleren av Ynglingen! Om ikke det var nok, de begynte med konserter i St. Petri kirke! Var det mulig ? Ja, bl.a. fordi Sindres far, Nils Eide, var sokneprest der! Resten av historien kjenner vel de fleste.

Årene som formann var travel, og jeg gikk av etter 2 år og overlot stafettpinnen til Einar O. Iversen

Etter formannsjobben gikk Ellinor og jeg inn i styret for enda en ny avdeling, VÅRE HJEM, som Halvor Ingebrethsen og kona Bodil var pådrivere for. Denne ideen tok jeg videre til Finnøy, noen år senere, da familien flyttet dit rundt 1979. Dette var en nynorsk-kommune og da ble navnet “HEIMANE VÅRE.”

Etterhvert som årene gikk, og vi etterhvert flyttet tilbake til Stavanger, begynte sønnene våre i den nystartede Madlamark KFUM speidergruppe. Her gikk jeg inn i lederteamet sammen med et par andre fedre.

ERFARINGER FRA YNGLINGEN

Jeg har ofte tenkt – og også diskutert med andre venner fra den tiden.

FOR noen flotte år vi hadde! For noen ledere vi hadde! For en ledertrening vi fikk, uten at vi der og da forstod det!
I ettertid ser vi at vi ble vist tillit, fikk ansvar, lærte oss å takle ansvaret og fikk stadig nye oppgaver etter som vi vokste i “alder og visdom”. Snakk om lederopplæring !
Dette har også fulgt oss opp gjennom årene bl.a.i det arbeidslivet vi har stått i. I Ynglingen fikk vi også venner for livet !

Og nå, i en alder av 77 år, sitter jeg i ledelsen av avdelingen
Senior-Ynglingen. Et fantastisk forum for menn I alderen 65 – 95 år, og med et fremmøte på god tog vel 100 stk. Alle oppegående og klare i hodet.
Ikke alle har fortid som KFUMére. Her er folk fra Randaberg i nord til Hå i sør. I all beskjedenhet er det en meget ressurssterk gruppe. Mange med toppstillinger fra næringsliv, undervisningspersonell fra skoler og universitet og akademikere av alle slag.

Også her delegeres ansvaret til medlemmene. Forskjellige komiteer som får ansvar for 2 møter i måneden. Med den kompetansen og det nettverket disse besitter blir programmene meget varierte og mange aktuelle temaer blir behandlet.
Det er mitt håp at Ynglingen fortsatt må være en vesentlig del av Stavangers kristne foreningsliv også i de neste 150 årene.

Bilder

bilder fra fridtjof idsoe 1

bilder fra fridtjof idsoe 2

bilder fra fridtjof idsoe 3

bilder fra fridtjof idsoe 4

bilder fra fridtjof idsoe 5