Ynglingens historie

Ynglingen et «makttriangel»?

I forbindelse med Aftenbladets markering av 125 års jubileet i september 2018 har avisen hatt en interessant rekke historiske artikler skrevet av Sven Egil Omdal. I en artikkel i avisen den 14. 07. 2018 fant jeg en merkelig omtale av Ynglingen under tittelen «Kjærligheten som kjølnet.» I forbindelse med Stortingsvalget i 1945 ble det arrangert et stort Venstremøte på Torget i Stavanger «der redaktør Christian S. Oftedal talte og musikkorpset Ynglingen spilte. Venstre, Ynglingen og Aftenbladet, et makttriangel i byen.»

Dette var interessant. Jeg har aldri tidligere fått med meg at Ynglingen har vært så nært knyttet til Aftenbladet og Venstre at disse har utgjort noe «makttriangel». Under krigen hadde Ynglingen stor oppslutning med mange medlemmer. Da var det forbudt å drive partipolitikk, idrettsarbeid og speiderarbeid. At noe noen av disse kom til å stemme Venstre ved Stortingsvalget i 1945, kan godt tenkes.

Jeg vil likevel tro at «Ynglingene» fordelte sine stemmer på de fleste partiene som stilte med stemmesedler,

Jeg kan likevel tenke meg to aktive og sterke «Ynglinger», som også var medlemmer av Venstre allerede før krigen, kan ha hatt innflytelse på byens politiske liv.

Cecilie Tvedt, 1883-1979, var i alle år nær knyttet til Ynglingen. Hun var en ekte KFUK’er. Hun ble gjerne omtalt som foreningens Grand Old Lady. Cecilie Tvedt var den som uten sammenligning, hadde lengst funksjonstid som styremedlem i Ynglingen. Hun var leder av Stavanger Hvite Kors da denne foreningen gikk inn i Ynglingen i 1907 da foreningen åpnet for kvinnelige medlemmer og fikk navnet Stavanger Kristelige Ungdomsforening. Cecilie Tvedt var en dyktig foredragsholder. Cecilie Tvedt var den første kvinnen som satt i bystyret for Venstre. Her satt hun i 25 år. Hun var dessuten medlem av Formannskapet i 15 år.

Arthur J. Tønnesen var et engasjert medlem av Ynglingen i alle år helt fra han var ung og var med i flokken rundt Rasmus Hærem.

Etter Den andre verdenskrigen, 1940-1945 fikk Arthur J. Tønnesen nye og krevende utfordringer knyttet til Ynglingen. Stavanger. Politikerne i byen var opptatt av å skape en ny og moderne by. Skulle dette lykkes, må måtte mange eldre hus i sentrum saneres. Men det gikk tregt med å få gjennomført de nye reguleringsplanene som Bystyret hadde vedtatt. Få var villige til å bygge nytt på eiendommene sine på grunn av skattereglene. På denne tiden var Arthur J. Tønnesen (Stavanger Venstre) en engasjert leder av Sentrumsutvalget i Stavanger.  Han foreslo at skattereglene burde endres slik at de som satt med sentrale eiendommer burde få slippe skatt dersom de investerte salgssummen for de gamle eiendommene i nye eiendommer i sentrum. Dette forslaget fikk byens politikere Stortinget med på slik at det ble vedtatt en ny lov Lex Stavanger som satte fart i moderniseringen av Stavanger sentrum.

Etter krigen hadde Ynglingen hadde Ynglingen stort behov for nye lokaler. De gamle lokalene var ikke lenger egnet til å ta vare på alle medlemmene som var kommet til under krigsårene. Foreningens lokaler i Asylgata lå imidlertid sentralt i sentrum var på mange måter en viktig del når sentrumsreguleringen skulle gjennomføres. Men foreningen hadde verken midler til å bygge nytt eller rehabilitere de gamle lokalene. Arthur J. Tønnesen fant løsningen. Kommunen skaffet Ynglingen ny tomt på Madlaveien 24 og Rogaland Fellessalg og Bøndernes Bank kjøpte eiendommen for kr 503.000.

Kanskje disse to var de viktigste brikkene i Ynglingens «makttriangel»?

 

Skrevet av Kjell A. Jensen
2018