Ynglingens historie

KFUM-kameratene 50 år. 7.februar 2013

Da KFUM-kameratene fylte 50 år, holdt Einar Dagsland festtale under jubileumsmarkeringen i Ynglingen. Talen var så interessant at jeg synes den bør få sin plass på Ynglingens historie-hjemmesider. Dessverre er siste delen av talen blitt borte, men den fotballkampen Einar omtaler er det andre som husker svært godt. Vi har bedt målmannen fra den omtalte Brusandkampen, Harald Nilsen fullføre der Einar sluttet og fortelle litt mer fra det aller første året i KFUM kameratenes historie.

KFUM-kameratene 50 år. 7.februar 2013

Arne Askeland kontaktet meg en gang i januar 2013 og spurte om jeg forbandt noe med datoen 7.februar. Så klart jeg gjorde det. Jeg svarte også ja til å holde tale på jubileumsfesten i Ynglingen den 7.februar.

Jeg fikk som Tema: HUSKER DU?

Og nå er jeg her! Jeg begynte å tenke. Et hav av minner dukket opp. Jeg tenkte tilbake og så for meg en mengde ansikter og episoder – unge, ivrige fotballgutter som hadde lyst til å starte en egen klubb i regi av KFUM. De kom til meg, som var noen år eldre enn dem, og spurte om jeg ville med å stifte en klubb. Det var ikke vanskelig å svare ja. I bakholdet hadde jeg studietiden i Oslo da jeg var med og spilte fotball i KFUM-kameratene. Så ble et interimsstyre opprettet. Senere ble klubben stiftet i Det gamle Wågehuset på Madlaveien. Vi ønsket imidlertid å få med oss flere voksne i styret. Disse sa umiddelbart ja til å støtte en så god sak: Thoralf Nesvik (far til Magne) og Kjell Jensen, og så de yngre Arne Askeland og Arne Hjertvik.

Så kom det formelle med kontakt med Rogaland Fotballkrets. Jeg husker jeg fikk positiv støtte og god hjelp av formannen Johan Sandvik. Jeg fikk tak i regler og retningslinjer fra KFUM-kameratene i Oslo som hadde lagt et godt grunnlag for oss.

Jeg vil ikke gå mer i detaljer om stiftelsen. Andre kan sikkert supplere.

Det var hevet over enhver tvil at det var grunnlag for et fotballag i Ynglingen. Flere medlemmer hadde opp gjennom årene alltid vært interessert i fotball, og flere var aktive spillere i de beste klubbene i Stavanger. Fotballbanen på Vier ble flittig brukt i helger og på leirer. Vi spilte kamper mot Hommersåk fotballklubb, Vatneleirens militærlag, ofte med etterfølgende møte i samarbeid med soldatpresten. Nok om stiftelsen.

Så et par ord om vårt særpreg i K’en i KFUM. Vi ledere ville så gjerne at guttene skulle få med seg hva K’en sto for. Vi gjorde så godt vi kunne med å formidle Guds ord på våre samlinger med de ressursene vi hadde. Jeg tror at våre medlemmer og aktive spillere forsto at livet ikke bare består i fotball. Jeg trøstet meg mang en gang til ordene i Bibelen om at Guds ord ikke vender tomt tilbake.

Så noen ord i stikkords form.

-Vi hadde ikke penger til drakter. Jeg husker vi lånte av Stavanger Aftenblads bedriftlag, til og med av Viking. Arne Askeland uttalte etter en tapt kamp at «Det nytta ikkje med Vikingdraktene heller.»

-Firma Odds i Kirkegata hjalp oss med noen billige, hvite, t-skjorter, med rød striper, til Småguttlaget. Disse var ikke spillerne særlig kry av. «De ligna jo på fangedraktar.»

-Vi spilte en gang en kamp på Brusand i storm. Keeper sparket ballen ut fra mål, men vinden tok tak i ballen og sendte den i eget mål! Kem sto i mål, mon?

Det gjorde jeg, Harald Nilsen. Kampen endte 3-3. Brusand ledet 3-0 til pause, men da vi fikk stormen i ryggen snudde kampen.

Som målmann var jeg knapt nær ballen etter pause etter å ha hatt en travel første omgang. Det omtalte utsparket fra 5-meterstreken var det vår stødige senterhalf Einar Iversen som tok. Han var den av oss med mest kraft i beina. Ballen blåste ikke inn i mål, men til corner. Det var rart og uvirkelig å se en ball som hadde kommet utfor 16m etter utspark blåse i stor fart tilbake igjen.

Første sesong til KFUM-kameratene i seriesystemet var en flott tid. Klubben hadde relativt få aktive spillere så det ble søkt om dispensasjon for 3 spillere, som var for unge til å spille seniorfotball; Einar Iversen, Asbjørn Hadland og Harald Nilsen. Fotballforbundet svarte ikke før seriestart så vi fikk spille de to første kampene før dispensasjonen kom for Einar og Asbjørn. Jeg var bare guttespiller og fikk ikke fortsette på A-laget denne sesongen.

Klubbens aller første seriekamp var på Finnøy. En stor kontingent med fedre, småguttespillere og interesserte ble med på reisen til Finnøy. På vei ned fra klubbhuset til banen ble mange unge fotballspillere overrasket over at en del av Finnøys spillere gikk røykende ned til banen. Et «stort sjokk» for sarte KFUM-ere. «Eg ska aldri røyga før ein kamp» utbrøt Einar Iversen mens han  inntok kamparenaen.

Kampen endte 3-2 til oss. Første seriekamp i klubbens historie endte med seier.

Neste seriekamp ble spilt mot nok et lag fra Ryfylke, Hjelm fra Hjelmeland. KFUM-kameratene hadde ingen fast hjemmebane derfor ble kampen spilt på Midjord denne gangen. Igjen vant vi, denne gangen 3-1.Men nå kom svaret fra Fotballforbundet, jeg fikk ikke fortsette i mål derfor ble en av utespillerne, Fred Ekland, omskolert til målmann.

Klubben arrangerte også påskeleirer til Ulladalen sammen med håndballjentene. Over 20 stykker dro til gamle Ullatun, en nedlagt turistforeningshytte. Vi tok Hjelmelandsfjord til Vadla og ble kjørt med lastebil opp dalen til Ullatun.

Her hadde vi 8-10 fantastiske påsker. Utedo, vann fra eget oppkomme, to primuser og en vedovn til å koke mat på. Vi bålbrant i ovnen i stua for å holde varmen.. Ovnsrøret var ikke helt fritt for rustskader, så vi kunne se flammene som slikte opp mot hyttetaket.

Påskeaften var det stort underholdningsprogram med to faste innslag: Mr beauty-leg var en årlig kåring av de mest muskuløse gutteleggene  og Melodi Grand Swix der leirdeltakerne stilte med egenkomponerte sanger. «Du Ingebjørg» vant et år, et annet vant «liebe Kaztranka»

For en tid, for et samhold. Leker, sang andakt og framfor alt uforglemmelige skiturer til Sandsa,  Napen og Gullingen. Og så må ikke Brekkå glemmes. Vi måtte gå 20-30 min fra hytta oppover lia til vi kom opp til stølen der vi hadde skiene. Noen kom ikke lenger., Etter noen timer i stølsveggen gikk turen ned igjen til hyttas. En tung start på skituren for mange, men utrolig flott skiterreng når vi var kommet opp.

Minnene fra disse påskene på 1960-70 tallet er mange og uforglemmelige  Livsvarige vennskap ble knyttet både i KFUM-kameratene og på påskeleirene.