Vier i nyere tid 1973 - 2018

Viers forhistorie, fra 1930 til 1943 i forbindelse med foreningens 75 års jubileum, er på en fortreffelig måte beskrevet av H.G. Sønneland.

Kjell A Jensen, har i sitt hefte «Med Viervåg dro vi avsted» beskrevet tiden fra 1942 til 1972 med en personlig beskrivelser av livet på Vier på denne tiden.

Denne artikkel er et forsøk på en beskrivelse av hvordan  landstedet Vier har utviklet seg fra den gang frem til våre dager.

Landstedet Vier

Landstedet Vier ble innkjøpt 1930 for kr 6100,- og innviet 7. juni 1931 med 300 personer tilstede. Hovedhuset var da innredet med sengeplasser for 30-40 personer. Eiendommen besto av et hovedhus , låve, eldhus og naust. Av disse opprinnelige bygningene , er det kun naustet og eldhuset, som nå, sterkt restaurerte, står igjen. Eiendommen ellers besto av 12 mål dyrkbar jord og 160 mål utmark, som senere delvis er utparsellert til hyttetomter. 

Eiendommen ble umiddelbart tatt i bruk av foreningens medlemmer som leirsted og utfluktsmål  og her har man i generasjoner møtts til glede og fest.

Som Magne Nesvik uttalte til Vårt Land : « Vier er et trylleord for alle de tusener son har vært i Ynglingen.»  Eller som Kjell A. Jensen i skriftet fra 1942 – 1972,  «Med Viervåg dro vi av sted», beskriver Vier som «En perle på jord». 

Bruken/driften av Vier

Driften av Vier ble utført av et Vierstyre frem til …… da det ble underlagt Eiendomstyret.

En tid på 1980 tallet var det også en Viersekretær   

Det ble også tilsatt en vaktmester

Da Gutteavdelingen, YAP og YAG ble nedlagt, var det en dalende interesse for foreningens tilbud av sommerleirer og landstedet ble stående tomt og ga heller ikke inntekter.

Dermed startet  det i 2001 opp et samarbeid med Stavanger Kommune om «Fiks ferdige ferie» som gjør at landstedet  blir benyttet som leirsted, sammen med foreningens leirer, om sommeren. Avtalen gikk frem til 2019.

Ellers leies Vier ut til menigheters konfirmasjonsforberedelser, skoler, etc.

«Husene på Vier i dag»

  • Hovedhuset : 1954 ble det opprinnelige hovedhuset revet og nytt hus bygget på samme sted, bare «noe større».
  • I 1968 nye byggearbeider : nytt kjøkken m/kjølerom, sanitærfløy, husfarbolig, speiderloft, vaskerom. Loftet i Hovedhuset ble ombygd til 8 + 4 soverom
  • 1980 ble Hovedhuset vinterisolert, nye takpanner og nye vinduer.
  • Godkjent oppvaskmaskin kom i 1990
  • 2013 kom det, etter pålegg fra Mattilsynet, nytt kjøkken og kjølerommet ble restaurert.
  • 2014-15: Etter pålegg fra Branntilsynet ble tak i spisesalen (opp mot soveloftet) isolert og vinduer mot utvendig rømningstrapp skiftet.
  • 2015 : Utvendig vegg kjøkken ble revet(pga råteskader) og ny, isolert ny vegg satt opp
  • 2016 helrenovering av 8 rom på loftet, nye senger-madrasser, gulv , maling, etc

Naustet  : Dette, såkalte Grindabygg fra 1880 årene, som ble reparert i 1972 med bla. bølgeblikkplater på taket, var nå i temmelig dårlig forfatning og  ble derfor i 2016-17 , i samarbeid med Byantikvaren i Sandnes ,restaurert tilbake til fordums prakt med utskifting av alt råten reisverk, kledning og det ble lagt nytt sutak og takstein. Det ble også lagt inn strøm og  delvis gulv for inne- aktiviteter.

Eldhuset : Dette bygget var også i elendig stand, særlig etter en storm julen 2017, hvor taket ramlet ned, og ble restaurert i 2018-19. Dessverre lot ikke den gamle bakerovnen seg reparere og ble fjernet.

Sovehuset : Det «gamle» sovehuset som var bygget i 1946/47 ble revet og nytt sovehus ble reist 2001-03 med sengeplass for 20 stk + 8 på lederrom + Wc med universal utførelse. Dette ble bygget under ledelse av Arne Løkken, som også sørget for at finansieringen ble ordnet ved å henvende seg til forskjellige og institusjoner som gav midlene til bygget. Som en del av prosjektet ble det bygget vaskesentral og all strømforsyning , som ble øket til 85 kW, ble lagt i bakken.

Kapellet : Da det midlertidige kirkebygget i Bekkefaret ble revet i 1977, fikk Ynglingen overta materialene til bruk ved oppføring av et kapell på Vier. Yrkesskolen v/Jørg Svendsen sto for rivingen, transporten og oppføringen på Vier.  Kapellet ble vigslet i 1979 .

Ny robåt ble anskaffet med penger fra Kristent Kvinneforum i 1997.

Vann og kloakk

Vann :  Brønnboringen  som ble foretatt på 1980 tallet (nede ved sjøen i enden av  fotballbanen) gav gult brakkvann og kunne ikke brukes. En stund var det så galt at man måtte dra til Badeland for å dusje .

Vinteren 1990/91 ble det boret oppe i lia. Man laget vei opp og boret med besvær et 6`` rør ned til 97 m fra toppen. Brønnen ble vedlikeholdt hvert 3. år og ga 50 l/min frem til 2016, da det begynte å komme sand/singel i pumpen. Forbruket av vann , opptil 6000  l i døgnet, særlig under  sommerleirene, ble så stort at det måtte hentes med tank fra andre  plasser.

To nye brønner ble derfor boret i 2016 på hver side av Sovehuset. Det ble boret til 65 resp.   50 m og disse gir hver 50 l/min.

Gjennom et sinnrikt system, konstruert og installert av vaktmester Jan Erik Løkken, i kjelleren under husfarboligen, blir  vannet, fra de 3 brønnene + reservetanken på 12000 l , operert og  programmert til å «jobbe» sammen. Her går vannet via en trykktank, sand filter og UV stråling  ut på nettet  bakteriefritt. Det foretas jevnlige prøver på vannet etter  krav fra Mattilsynet.

Kloakk : 1967/68 kom nye vasker, wc, dusjer og dette gikk til septiktank nedgravd  ute på plenen. Her gikk gråvann, kloakk og drensvann sammen og bidro til den såkalte Vierlukta.

Det var en del ulike løsninger, men under utbyggingen i 2001-03 ble hele avløpssystemet lagt på nytt frem til septiktanken.

Dette systemet ble i 2014 knyttet til et nytt privat/kommunalt anlegg som kom på plass med en 72 m3 septiktank  nede ved sjøen.

Avfallshåntering : I dag foretas avfallshånteringen via konteinere som blir tømt av et firma med  jevne mellomrom.

Dugnader

I forbindelse med landstedets 50år jubileum i 1980 ble det utført stor dugnadsinnsats for å gi  stedet et skikkelig «ansiksløft» med bl.a. vinterisolering av Hovedhuset samt nytt tak, maling, etc.

Da vi kom til 2010- 12  var det igjen blitt store etterslep i vedlikeholdet av landstedet og det kom flere pålegg fra Branntilsynet og Mattilsynet. Det ble derfor i 2013 dannet en Dugnadsgjeng for Vier bestående av 5-7 pensjonister som så nødvedigheten  av å gjøre en innsats. Disse dro(drar) hver tirsdag, eller oftere, hvis det var tidsfrister som skulle opprettholdes. Årvis ble det arbeidet 500-600 timer slik at det pr. i dag er utført bortimot 8000 arbeidstimer.

Arbeidet har bestått av maling/beising utvendig av alle hus, reparasjon takrenner, restauring Naust,  reparasjon soverom loft /speiderloft, sliping gulv Hovedhus, montering nytt kjøkken og oppvaskmaskemaskin, reparering Kjølerom, maling innvendig, bytte vinduer, isolering tak spisestue, div. utvendige forbedringer og vedlikehold. Når det siste prosjektet, restaurering av Eldhuset, er ferdig, står det nye prosjekt for tur. Nye volleybane, repr. trapp, etc. Det tar nok aldri slutt på oppgavene for å holde landstedet i orden.

Helse, Miljø og Sikkerhet : Det er installert et automatisk brannvarslingssystem i alle bygg som er tilknyttet Brannstasjonen i Sandnes,

Branntilsynet og Mattilsynet foretar jevnlig tilsyn med at gjeldene forskrifter overholdes.

Transporten til Vier

Knut Vier startet  lørdags/søndagsturer til Vier på slutten av 1920 tallet med først den 35 fot store  motorbåten «Vier» og senere den større «Viervåg» (ex «Tysværfjord 1»).

Men takket være utbygging av hytteområder på Vier, Naustervik, Sletten, Lauvås og Ynglingens kjøp av gårdsbruket  på Vier, ble trafikken økende . «Viervåg» som da ble for liten, forliste under en storm utenfor Ombo. Da kom «Viervåg 1»( ex «Riskafjord») inn i bildet i 1934 ( sannsynligvis med hjelp av pengene fra salget til Ynglingen av ½ gårdbruket på Vier) Den gikk i daglige turer til Vier, Stølsvik, Lauvåsvågen, Uskekalven og Stavanger og fra 1950 tallet også anløp av den nye hyttekolonien i Rosenvik .

«Viervåg 1» ble også for liten og ble forlenget, ombygd og fikk ny motor i 1948 ved Sagens Båtslipp Hommersåk. I over 30 år gikk denne båten i Viersambandet, men konkurransen med bil/buss var økende og Knut Vier ga opp vinteren 1965. 

1967 overtok Sverre Haga «Viervåg 1» og «Vier» og disse førte fortsatt hyttefolk til Vier om sommeren,. Men under en storm  i 1969, brakk fortøyningene da «Viervåg 1» lå ved kai på Vier og den drev  land i strandsteinene der og påført store skader. Sommeren etter ble den slept til Steinsøy og senket der. Og båtturene ,  som var starten på mange gode Vierminner, ble historie.

 


Kilder :

  • «Riskafjord kom seilande» av Erik Thoring
  • Årsmeldinger
  • Jubileumsskift

Vedlegg: Bilder fra restaureringen 2017 – 2019  av Naust og Eldhus

G.Langvik desember 2019

      

          

                                                                                                                                                                                                                                                                                                      

 

.