Senior Ynglingen 25 år - 2018

I 2018 holdt Kjell Jensen et innlegg i forbindelse med 25 års jubileet til Senior Ynglingen. Dette innlegget er gjengitt her.


Fra Bergsmauet 2 på Straen til Ynglingen på Lassa

Midt på 18 hundre tallet bodde den ressursterke enken, Ragnhild Hærem, i et lite hus i Bergsmauet 2 i Gamle Stavanger. Her bodde hun sammen med sine 7 barn. 5 jenter og to gutter. Hun hadde et inderlig ønske om at de to sønnene, Peter og Rasmus, måtte vokse opp til et liv i Herrens tjeneste. Dette ønsket ble senere oppfylt.  

Ragnhild tok en tid del i samlingene til haugianerne i Stavanger, men fant seg ikke til rette her og gikk derfor over til herrnhuterne i Brødremenigheten. Disse var mindre opptatt av synd og mer av nåde. Dessuten var herrnhuterne kjent for å ha gode skoletilbud.

Dette benyttet enkefru Hærem seg av for sine barn. Ragnhild Hæren minnet stadig de to sønnene om at «den som vil gjøre noe for folket må begynne med barna og de unge.»

Peter Hærem ble teolog og hentet impulser fra de vekkelsene i  Tyskland. Her lærte han ynglingebevegelsen å kjenne. Opprinnelig hadde Peter et pietistisk kristendomssyn.

Men etter hvert fikk han mer sans for kulturelle verdier slik han møtte disse i grundtvigianismen som la stor vekt på et lyst kristenliv med vekt på folkeopplysning.

Ideene formidlet han videre til broren skipsbyggmesteren.

Rasmus Hærem stiftet den første Ynglingeforeningen her i landet i Stavanger i 1868.

Han samlet byens læregutter til: Oppbyggelse, underholdning og undervisning i norsk, tysk og engelsk, regning og stengrafi.

Da foreningen fikk egne lokaler i Asylgaten 6, ble det innredet et eget bibliotek og et konversasjonsværelse med ferske aviser og blad for guttene. Dessuten ble det satt i gang et eget foredragslag der guttene fikk trening i å diskutere og legge fram sine tanker og ideer.

Her lærte de også organisasjonsdemokrati som senere førte til at flere  senere kom til å gjøre seg gjeldende som politikere i Stavanger.

I en nedgangsperiode ville flere legge ned den nye Ynglingeforeningen. Men da utbrøt Rasmus Hærem: «Det skal ikke undre meg om den dag vil komme da disse dørene skal sprenges fordi vi har for lite rom!»

Kvinnene startet først sitt eget Ynglingearbeid, men fra 1907 slo kvinner og menn seg sammen i Ynglingeforeningen. Her ble det praktisert likestilling fra første dag med halvparten kvinner og menn i alle styrer og komiteer. Dette var før kvinnene fikk stemmerett i Norge.

Ynglingen fikk etter hvert sitt eget musikkorps, strykeorkester og sangkor. Medlemmene dro på turer ut i naturen. Og i1930 ble leirstedet Vier innkjøpt.

Under krigen 1940-45 hadde Ynglingen stor oppslutning med bl.a. en gutteavdeling  med mer enn 300 gutter som kom sammen til møter hver fredag.

Flere av disse guttene møter vi nå her i Seniorynglingen. Så kom tiden med Ten Sing.

Fotballklubben KFUM kameratene ble stiftet. Landets første Y’s Men’s klubb ble grunnlagt  i Ynglingen i Stavanger.

Da foreningen flyttet hit til  Lassa ble, den store idrettshallen bygget. På møter og sammenkomster tidligere var det gjerne taler, andakter og underholdning av forskjellig slag, ofte også håndskrevne aviser og referater.

Ynglingen har i dag et godt omdømme blant byens politikere på tvers av partiene, skal vi dømme etter det rådmann Ole Hetland uttalte da Ynglingehallen ble innviet i 1998:

«Det er to foreninger i denne byen som politikerne ikke vil gå i mot: Det er Turnforeningen og Ynglingen.»

Ynglingen er en del av KFUK-KFUM bevegelsen som har som mål:

Formidling av

  • kristne verdier
  • kulturelle verdier
  • verdier som tar vare på kroppen

Ynglingen står på den Den norske kirkes lære og driver sitt barne- og ungdomsarbeid i samsvar med denne.

Det er særlig tre personer som peker seg ut i Ynglingens historie:

Det er: Biskopen, professoren, dikteren og målmannen Peter Hognestad som var foreningens første sekretær. Sverre Jervell, far til Jakob, som var sekretær og «den rette mannen for ungdommen, rik på ideer og pågangsmot. Han motto var: «Få tak i gutten, så får du tak i mannen. » Og domprosten, salmedikteren og muntrasjonsrådet, Jonas Dahl som i sin tid var leder i Ynglingen og var med da 100 ynglinger dro til fots på pinsetur til Haukeliseter året 1896.

Fungerende biskop Anne Lise Ådnøy skrev ved juletider 2017 i Stavanger Aftenblad:

«Folkekirken skal være for alle, også for folk med en tro som ikke så lett kan defineres eller uttrykkes med ord.» Dette gjelder også for Ynglingens arbeid.

En flokk mannlige Ynglinger var etter hvert blitt så gamle at de var ute av yrkeslivet.

Nå fikk de lyst til å danne en gruppe for eldre.

Mange av disse hadde vært unge og aktive i foreningen i årene før krigen.

De var på mange måter preget av den unge og avholdte sekretæren i foreningen, senere sokneprest Nils Eide. Han fikk god kontakt med de unge og betydde mye for deres personlige utvikling.

På det første møtet i Seniorynglingen den 03.03.1993  møtte det 19 «gamle» Ynglinger.

Nå er det bare Einar Dagsland som lever igjen. I innbydelsen til det første møtet i Senior-Ynglingen hadde brødrene Knut og Egil Roalkvam skrevet:

  • Samlingene skal vare fra kl. 11.00  til  kl. 14.00
  • Deltakerne skal få med seg noe åndelig
  • Samværene skal bære preg av omsorg
  • En skal hjelpe foreningen med småjobber

Til å begynne med ble det meste av arbeidet organisert og lagt til rette av Kontaktutvalget som også fungerte som styre. Etter hvert ble arbeidet så krevende at en gikk over til å danne komiteer med ansvar for møtene. Det ble utarbeidet en plan for hvordan strukturen av møtene skulle være. Planen er senere revidert og forbedret flere ganger. En slik plan sikrer kvalitet og visshet om hva vi går til. Allerede fra begynnelsen var det klart at Senior - Ynglingen skulle være demokratisk ledet slik at medlemmene i hver møtegruppe skulle ha ansvar for både program og praktisk tilrettelegging. Ingen skulle på forhånd «godkjenne» talere og tema for møtene. Kontaktutvalget ikke skulle fungere som et styre, men som et organ som oppnevnte møtekomiteer og tok seg av felles oppgaver.

For en tid siden fikk Kontaktvalget problemer med å få tak i personer til å ta ansvar for kommende møter. Da meldte det seg så mange at ingen møter måtte avlyses.

Flere husker gjerne den gangen en av talerne måtte melde avbud på kort varsel. I stedet for å avlyse møtet, utfordret møtelederen, de som var til stede, å komme fram å holde små, improviserte innlegg. Det dukket da opp så mange interessante innlegg at hele møtetiden ble gjennomført som vanlig. I innbydelsen sto det: «Medlemmene skal få med seg noe åndelig.»

En ønsket nemlig ikke at det skulle holdes tradisjonelle andakter. En kom da fram til at kommende søndags prekentekst skulle leses på hvert møte. Dette ville sikre kvalitet og at Guds ord kommer tydelig fram.

Avdøde biskop Håkon Andersen var en flittig deltaker på møtene i Senior-Ynglingen.

Han uttalte en gang at «Seniorynglingen er en genistrek.» Hva han tenkte, er ikke helt klart.

Men noen oppfattet det slik at han tenkte på organiseringen av foreningen og det felles ansvaret alle har for virksomheten. Kanskje også på det store kontaktnettet deltakerne har når talere skal inviteres.

Senior-Ynglingens vedtekter er registrert i Brønnøysundregisteret for alle organisasjoner her i landet. Her kan vi lese:

Seniorynglingen er en forening for voksne menn stiftet den 3.mars 1993.
Den holder formiddagsmøter med kristent formål.
Foreningen har sete i Stavanger under adresse
Ytre Eiganesvei 21,4022 Stavanger
Det skal ikke betales medlemsavgift.
Deltakerne står helt fritt i sitt forhold til foreningen.
Leder har foreningens signatur.
Kassererne har bankfullmakt hver for seg.
Vedtektsendringer kan gjøres til enhver tid på ordinært møte.
Senior-Ynglingen ledes av et Kontaktutvalg valgt av deltakerne på ordinært møte.

Apostelen Paulus skriver i Filipperbrevet 4.8

Alt som er edelt, rett og rent,
alt som er verdt å elske og akte,
alt som er til glede
og alt som fortjener ros,
legg vinn på det

Dette er Seniorynglingens konsept.

Kjell A. Jensen