Kjøp av Vier 1930

I anledning at Vier i år (2020)  har vært i foreningens eie i 90 år, har jeg  foretatt et «dypdykk» i arkivet.

Vier var fra gammelt en husmannsplass under gården Eltervåg tilbake til 16-1700 tallet og er således den eldste husmannsplassen i Riska. Like fra 1754 , frem til den ble solgt i 1929, var plassen i samme familie, noe som vel er temmelig enestående for en husmannsplass .  1869 ble den skilt ut som eget gårdnr 34- bruksnr 3. Årsaken til det var nok at en Knut Vier giftet seg med en datter på gården Eltervåg.  Navnet Knut kom til å gå igjen i flere generasjoner fra   den først født 1794 , til den siste, født 1876, dør 1927. Men slekten lever videre utenfor bruk 3 og navnet Knut Vier finnes fortsatt.

I 1929 ble bruksnr 3 solgt til Osmund Sørtveit fra Nedstrand  og det var han Ynglingen kjøpte av i 1930.

1930 ble et stort år i Ynglingens historie da gården Vier kom inn i bilde. I lengre tid hadde foreningen stritt med problem med å gi medlemmene anledning til å dyrke friluftsliv, sport og  idrett som et ledd i foreningslivet.

En skal vel heller ikke se bort fra at det store børskrakket i 1929  med nedgang i verdenshandelen og som førte til en stadig økende arbeidsledighet. I  Stavanger førte den til  den klart største  ledigheten i landet,  i 1930 med over 20 %, med hermetikkindustrien på topp med hele 40 %  arbeidsledige. Særlig slo den til  blant unge, og dette var vel medvirkende til at klarsynte ledere mente at noe måtte gjøres for disse .

I styremøte 12.mai 1930 ble det derfor nedsatt en komite for hyttespørsmål : Hovedstyremedlemmer Frk Ommundsen og herr Årrestad og sekretær Svanholm ( den senere Domprosten) .

I sine Vier-Minner skriver Svanholm  om da bla. han, Rasmus Håland (daværende Formann) og frk Cesilie Tvedt var på befaring. De klatret og kløyv og frk Tvedt var ikke i noe sportsutstyr,  over bekker og gjerder, gjennom kratt og ulende, men frem om hun. De beså flere muligheter, men stanset ved gården Vier. Svanholm ga høylytt utrykk for sin begeistring, men da snudde frk Tvedt  seg og hvisket bestemt : «Nå skal De sannelig holde Deres munn» antakelig redd for at Svanholms begeistring skulle øke prisen. Som kjent regnes Cesilie Tvedt som foreningens «Grand old Lady» og når hun sa noe lyttet man .

Dette må ha vært en av verdens raskeste komiteer, som ble nedsatt i mai, for allerede 5. juni   ble kjøpet, etter forhandlinger gjennomført av seilmaker Pedersen og overettsakfører Eriksen, besluttet enstemmig Hovedstyret å kjøpe Vier. Pris kr 6.845,-

Denne Pedersen hadde vært formann og mangeårig styremedlem i foreningen og var også en av tre som utgjorde den nærmest permanente turkomiteen som bla. sto for den berømte Haukeli-turen 1896 . Eriksen hadde lang fartstid i foreningen, og ble senere kasserer fra 1940, gjennom krigsårene og frem til 1951.

Kjøpekontrakten og skjøtet er hentet frem og kopi er tenkt hengt opp  på en høvelig plass på Vier,

Kjøpekontrakten er datert 24. juni 1930 og er pålydende kr 6.800,-

Forskjellen på kr 45,- mellom Hovedstyrets vedtak av 5.juni og kjøpekontrakten har jeg lenge undret meg på, men forklaringen finnes i kjøpekontrakten: det var lagt ned linoleum i den ene stuen og det ville selger ha betalt for. Når de 45,-kr skulle betales sies intet om.

Eiendommen skulle overtas 15. august, men kjøper hadde rett til å reise inn St. Hans og muligens andre ganger på sommeren dersom det ikke var ubeleilig for selger.

Årets avling medfulgte ikke i handelen.  

Prisen var som sagt kr. 6.800,- og det var avtalt at kjøper overtok pantegjeld til Hypotekbanken og Hetland sparebank på kr 3.402,27  + kr 1.000,- kontant ved kontrakts underskriving + 2.397,73 ved overtagelsen.

De kr 1.000,- var det skipsreder Kornelius Olsen som sørget for. Han hadde i mange år støttet foreningen med midler. Han opprettet også et legat som skulle gå til drift av foreningen.

Kontrakten er undertegnet av Rasmus Håland , lærer og 15 år som formann og Trygve Gjessen , kjøpmann som var kasserer gjennom 15 år.

Skjøte på eiendommen »med tilhørende huser og herligheter» som det heter, er  datert 18. august  og tinglyst 30. september.

Et bilde tatt 1935 av eiendommen, med de gamle bygningene som sto 1930, er opphengt på Vier.

Ser man på datoene  må jo alt ha gått meget fortere  på den tiden enn i dag

Kjøpet ble raskt gjennomført : Nedsetting av hyttekomite 12,mai - kjøp besluttet 5 juni - kjøpekontrakt 12. juni - skjøte 15. august og tinglysing 30, september Alt på 4 mnd !!

Noen har spurt om verdien av kr 6.800,- i dag og ved hjelp av Google-kalkulator  har jeg kommet frem til 253.000,- 2019 kr.      Det var vel ikke den kalkulatoren man brukte for få år siden da man snakket om 30 mill, ved salg av Vier ?

Umiddelbart etter kjøpet satte man i gang arbeid med  ominnredning og med å skaffe utstyr til huset. Det ble nedsatt en «innredningskomite» med formann arkitekt Hansteen og kasserer Nordling.

Videre ble det dannet arbeidslag og man arbeidet i helgene nesten døgnet rundt, noe som en protokoll viser. Arbeid fra 4 e.m. til 1 ½ natt, eller 5 e.m. til 9 ½ morgen var ikke uvanlig  Kanskje noe for dagens dugnadsgjeng å strekke seg etter ?

Dugnaden foregikk hele vinteren og våren  med innredning av et  jenteloft og et gutteloft, hele 1. etasje  ble kledd med kryssfiner, kjøkkenet ble forandret, hyller og skap oppsatt, bjelker ble forsterket, uthus ordnet.

Så kom den store innvigingsdagen 7. juni  1931 da 300 mennesker var tilstede i fint sommervær. Flaggene gikk til topps, det norske og Viersfestflagg . Finnes noe slik ?  Innrednings- kommiteen overlevert leirstedet til foreningen og formannen , lærer Håland over tok på styrets vegne. En sang skrevet for anledningen av skoleinsp. Tveterås ble fremført av koret og musikkorpset av 1882.

Den 15. juni 1931  oppnevnte  Hovedstyret et nytt Vierstyre bestående av 10 menn og 10 kvinner  

Opprinnelig besto eiendommen av 14 mål dyrket mark + fellesbeite I 1933/34 kjøpes del av fellesmark  og en ny regulering kom i 1938, så i alt 160 mål utmark  i tillegg.

 Så akkurat hvor grensene går i dag er ikke godt å si . Det er jo også solgt ut en del hytte tomter. En jordskifte dom i 2015 fastsatte grensen for den opprinnelig eiendommen , men det ligger kanskje en Master-studie og venter hvis noen ser syn på det ?     

Omtrent samtidig med kjøpet startet Knut Vier med lørdags og søndagsturer mellom Stavanger og Vier med den 35-fot store motorbåten «Vier» Den ble etterhvert or liten da det  hyttebygging på Stølsvik, Nauservik, Sletten, etc og i 1934 kom den større «Viervåg» og senere «Viervåg 1» som vel vi kjenner.

Frem til 1965 drev Knut Vier denne ruten, men ga da opp i konkurransen med buss, bil og egne båter.     

Kilder :

  • Månedsbladet
  • Jubileumshåndbok 75 år, 1868-1943
  • Byarkivet

Febr. 2021
Gunnar Langvik