2000 barn og unge i Ynglingen (Aftenbladet 4 september 1978)

197809042000barnogunge

Omlag 2000 barn og unge blir hver uke aktivisert i Ynglingen. Fredag ble høstsemesteret som vanlig åpnet med fest for alle foreningens ledere, og i alt 140 fikk her inspirasjon til fortsatt jobbing. De fikk møte en ny fulltidsansatt i ynglingen, nemlig Edwin Bratli som har overtatt som senterleder på Treffen Snack fritidsklubb. Denne stillingen har vært ledig i lengre tid.

- Vi må løfte blikket og se målet for vårt arbeid, oppfordret Ynglingen-formann Arne Askeland i sin hilsen. - Vi skal vise så mange som mulig av Stavangers unge til Jesus Kristus, sa han.

I slutten av oktober blir det arrangert spesielle "Ynglingedager" med tre store fester for barn, ungdom og voksne. Her deltar sangeren Per Asplin.

Politikerne Arne Rettedal, Olav T. Laake og Halvor Hjertvik var invitert til en spørsmålsrunde om aktuelle ungdomspolitiske spørsmål. Alle tre ga full støtte til det arbeidet som legges ned i de kommunale fritidsklubbene, og de borgerlige for foreningslivet, var det idag bred enighet om begge disse sidene ved ungdomsarbeidet. 50 prosent-regelen at organisasjonene får 50 prosent av lederlønningene dekket av kommunen, var det og enighet om skulle fortsette, selv om kommunen skulle få noe dårligere råd. Arne Rettedal kunne fortelle at det ble arbeidet med å få tilskuddsordninger til ungdomsledere i idrettslagene. Det er en slik støtteordning kan komme i stand alt til neste år.

Kommunepolitikerne var enige om at kommunen også måtte hjelpe til med å legge de fysiske forhold til rette for ungdomsarbeidet, blant annet ved at ynglingen kan få ny og hensiktsmessige lokaler på tomten ved idrettsanlegget på Lassa.

På festen ble det ellers servert reker og 35 kilo gikk ned på høykant. Siste del ble overlatt Kristin Solli og Harald Schøyen. - Det er ikke vi som skal gjøre alt sammen, men Gud, forkynte ekteparet fra Vinje i Telemark gjennom visesang og klovnestreker. - Noe av det vi ungdomsledere har vanskeligst for å lære at Gud skal gå foran og vi kommer etter sa Harald Schøyen, fullt utkledd som en klovn. Vi ler av klovnen, men i Guds øyne er vi jo alle klovner som hver dag dummer oss ut.

Sindre Eide

sindre eide

Sindre Eide har drevet med sang og musikk hele sitt liv gjennom sin mangeårige prestetjeneste.

Han var knyttet til Ynglingeforeningen som ungdomsprest.

En ungdomskultur som mange så på som en fiende, gjorde Sindre til et virkemiddel for å forebygge ungdomsproblemer, ikke minst knyttet til rus.

Da Sindre begynte i Ynglingen i 1968 innledet foreningen et samarbeid med Stavanger kommune om en ny fritidsklubb i Bekkefaret bydel. Kommunen så behovet for nye fritidstilbud i bydelene og Ynglingen var interessert i å desentralisere sin virksomhet.

Les mer …

Osvald Grønning

I nesten hele historien har Ynglingen hatt ansatte sekretærer ledere som har stått for den daglige virksomheten. Disse har på ulike måter profilert foreningen utad og vært limet som har bundet medlemmene sammen. I tillegg til de administrative oppgavene har sekretærene måttet løse en rekke praktiske oppgaver både i byen og på Vier.

Sekretærene har ofte betydd mye for medlemmene både gjennom personlige samtaler, i komiteer, gjennom andakter og bibeltimer.
Sekretærene har gjerne hatt lederansvar på leirer og turer for barn og unge.
Studerer vi oversikten over Ynglingens sekretærer og daglige ledere vil vi gjerne finne flere som særlig har betydd mye oss fra tiden vi var aktive i foreningen.

I årene 1960-1970 var Osvald Grønning sekretær i Ynglingen

Les mer …

Ynglingens julatresalg

Skrevet av Kjell A. Jensen

Stavanger Y’s Men’s klubb og St.Svithun Y’s Men’s klubb har solgt juletrær til inntekt for Ynglingen siden Stavanger YMC ble startet i 1958. Gjennom årene har dette gitt foreningen store inntekter.

Les mer …

Minner fra min tid i Ynglingen

Skrevet av Fridtjof Idsøe

Mine minner fra Ynglingen strekker seg tilbake til rundt 1950, da jeg fulgte min bror til Gutteavdelingen I Asylgaten. For en beskjeden gutt fra Våland var det overveldende å møte en så stor forsamling. Sikkert 100 gutter på min alder. Gutter fra hele byen ! 

Les mer …

Speiderbilder

Straks etter krigens slutt i 1945 tok Norges Kristelige Ungdomsforbund opp tanken om å starte eget speiderarbeid. Målet var å stifte et eget speiderforbund i likhet med KFUK speidernes forbund. Rundt opp i landet våknet interessen for å starte et eget speiderarbeid innen Norges KFUM. I august 1945 var 115 speiderledere fra flere steder i landet samlet på Nærnes på leirstedet Strandheim i Røyken, ved Oslofjorden, Flere av disse kom fra Ynglingen i Stavanger. Her avla lederne speiderløftet da de la hånden på et senket, norsk flagg. En av dem var Arthur Johnsen som senere ble troppsassitent i Stavanger 1. KFUM speidertropp. Leder for denne troppen var Otto John Espedal.

Sommeren 1946 deltok over 100 norske KFUM speidere på en internasjonal speiderleir i Sønderborg i Danmark. Mer enn 30 speidere fra Ynglingen dro med tog av gårde til Larvik der de møtte speidere fra andre steder landet. Alle dro videre med fergen «Peter Wessel». Leder for gruppen fra Ynglingen var Karl Vihovde. For de fleste var dette første gang de var i «utlandet».

speiderbilder01

KFUM speiderarbeidet i Ynglingen kom langsomt i gang i 1946. Det var særlig Gustav Haver, Torgny Våland og Karl Vihovde, Carstein Brekke, Per Søiland, og Arthur Johnsen som stod i spissen for speiderarbeidet i Ynglingen den første tiden. Etter hvert kom mange flere ledere til. De fleste av disse hadde vært i ivrig med i foreningen under krigen.

Den første tiden manglet de nye speiderne både uniformer og speiderutstyr.

KFUM speiderne deltok for første gang i Folketoget i Stavanger i 1946.

På bildet legger vi merke til at ingen av speiderne hadde uniformer, men noen få hadde fått tak i speiderskjerf. Patruljefører Rolf Nordin hadde klart å få i stand et patruljebanner til Ørnepatruljen. Banneret bæres av Kjell A. Jensen. Flagget til venstre bæres av  Karl Edvard Egenberg og flagget midt på bildet bæres av Knud Holm.

speiderbilder02

Sommeren 1946 ble det arrangert leir for ynglingespeiderne på Vier.

Her ser vi Karl Vihovde som var sjef på leiren.

speiderbilder03

Flaggheising og morgenbønn.

 

Dagene gikk med til øvinger i speiderferdigheter, idrett og matlaging.

Om kveldene samlet alle seg til leirbål ned ved naustet med underholdning, allsang og andakter.

 

speiderbilder04

Her er et utsnitt av teltleiren.

Hver patrulje spiste og lagte mat og kokte på gruer. Dette var ikke uten problemer. Vi hadde ingen muligheter for lagring av maten. Det regnet en del av tiden slik at veden ble våt, og det ble vanskelig å få varme på grua. Legg merke til teltet. Slik så alle ut. Det var enkle pyramidetelt som familier hadde tatt vare på fra før krigen.

speiderbilder05

Sultne speidere klar for et måltid.

speiderbilder06

En gruppe danske FDF speidere var gjeste under leiren på Vier. FDF speiderne var på den tiden nærmere knyttet til dansk KFUM enn de danske KFUM speiderne som var nærmere knyttet til dansk indremisjon. Etter leiren på Vier, ble gjestene innkvartert privat. Alle dro på rundtur i byen for å bli bedre kjent. Her er alle samlet etter et besøk i Domkirken. På bildet kjenner vi gjerne igjen Arthur Johnsen, Børge Smith, Gustav Haver, Karl Vihovde og Karl Lars Clemetsen.

 

Frigjøringsdagene, våren 1945

Den 8. desember 1944 ble gestapomannen Leonard Wickstrøm likvidert på Lagårdsveien. I den forbindelse ble det innført portforbud i byen om kvelden. Akkurat denne kvelden var det møte i Ynglingens Hovedforening i Asylgata. Ingen av dem som var til stede fikk forlate lokalet slik at de måtte overnatte i Ynglingen til neste dag, forteller Sigyn Askeland som var blant dem som overnattet.

Under krigen ble Ynglingens lokaler både i Asylgata og i Dronningens gate benyttet til undervisning av folkeskoleklasser. Elevene satt ved langbord da lokalene ikke var utstyrt med elevpulter.

Flere av Ynglingens unge, voksne medlemmer var aktive i motstandsbevegelsen under krigen. Under frigjøringsdagene i 1945dukket mange av disse fram blant Heimefrontens mannskaper som utførte tjenester rundt om i byen og distriktet. Også andre Ynglinger sluttet seg til Heimefrontarbeidet i disse mai-dagene og utførte forskjellige vaktoppdrag.

Foreningens formann, Andreas Bårdsen fortalte at representanter for nazimyndighetene møtte opp i Ynglingen og ville ha tak i foreningens medlemsarkiv, men at dette ble avslått av formannen.

Frigjøringsdagene 1945

Da de mange fra byen og distriktet, som hadde sittet i  fangenskap på Grini under krigen (Ingerborg Figved, Ynglingens sekretær) eller i Tyskland (Tore Jakob Øglend og Alfred Egenberg), kom tilbake til Stavanger under frigjøringsdagene, var det stort fremmøte av mennesker som ønsket dem velkommen tilbake.

Blant de fremmøtte var der alltid en stor flokk ynglinger som var på plass på Jernbanestasjonen eller på kaien, og skapte velkomststemning med store speiderflagg og rungende norske sanger.

For min egen del var jeg for ung til at jeg fikk oppleve disse samlingene, men jeg fikk oppleve å marsjere til Fiskepiren, sammen med alle byens skolebarn, og gi en vedskie i gave til byen Esbjerg i Danmark som takk for gaven med 203 tonn matvarer som 10 danske fiskekuttere bragte til byen.

I denne forbindelsen kom Ynglingen til å spille en sentral rolle i det foreningen arrangerte både fest for mannskapene og tur til Lysebotn for gjester og ledsagere.

Foreningen Norden

Inge Bø, Egil Dahle og Olav Espedal har utarbeidet en rapport for foreningen Norden om de 10 danske kutterne som kom til Stavanger med matvarer. Etter en høytidlig mottakelse på Fiskepiren forteller de:

”Gjestene med norske flagg i hendene, ble samlet i en prosesjon med Ynglingens musikkorps i spissen. Sammen med andre offisielle deltakere fra kommune, fylke, organisasjoner av ulike slag, bega prosesjonen seg gjennom de gamle smugene opp til Ynglingens lokaler. Det ble som et 17.mai tog i juni. Folk i hundretall fylte fortauene langs ruta.

Selv om komiteen med H. G. Sønneland (Ynglingens formann) i spissen ikke hadde særlig lang tid til forberedelse, ble det en fest i Ynglingen som det enda går gjetord om blant dem som ennå husker den. Det var sang, hilsener og andakt ved sokneprest Kvistad. Direktør Barstad takket på vegne av Stavanger Røde Kors. Hovedkasserer Andreas Bårdsen leste dikt til ære for Danmark og postpakkmester Leversen leste humoristiske stykker som satte forsamlingen i ypperlig humør. Ynglingens strykeorkester, ledet av Bjarne Ingebretsen spilte bl.a.  Hyldningsmarsj av Edv. Grieg mens Ynglingens kor, ledet av T.J. Storækre, underholdt med norske folkeviser.

Ynglingen stod også for en tur med noen av kutterne i strålende sol til Lysefjorden. Gjestene fikk se Prekestolen, og de som ville fikk anledning til å ”løpe opp de 4444 trappetrinnene langs rørgata som førte vann til Flørli kraftstasjon.”

Kilde: Inge Bø, Egil Dahle, Olav Espedal

Inge Dagslands "pinsestup" i 1938

I ungdommen hørte vi flere ganger eldre Ynglinger fortelle en halvkvedet historie om da Inge Dagsland var på pinsetur med Ynglingen og stupte i sjøen med "klenå" på. Men vi fikk aldri Inges egen versjon av hva som hendte.

74 år senere forteller Inge følgende om hva som egentlig hendte:

Pinsehelgen 1938 var en flokk unge YAGere fra Ynglingen på tur til Vikedal. Ledere for turen var de unge teologene Thor Riise og Nils Eide.

Andre pinsedag var kaien i Vikedal full av folk som ventet på rutebåten som skulle bringe folk tilbake til byen. Båten var ikke i rute, og folk stod lenge på kaien og ventet.

I en gruppe for seg stod flokken av YAGere. De stod og småpratet. Plutselig var det noen av de unge som fikk øye på en høy gilja (utkikkspost for laks) som var rigget opp like ved kaien.
Da var det noen fantasifulle gutter som begynte å lure på:

"Tror dokker at 'an Inge tør stupa fra toppen av giljaen?"

ingeklartilstup

Inge klar til stup

Inge Dagsland, far til Sigvart, var den gang kjent som en dyktig stuper og svømmer som hadde vunnet mange premier i svømming.

Noen av guttene gikk da bort til Inge og spurte:
"Tør du stupa fra toppen av giljaen med klenå på, for 100 kroner?"

Inge var ikke uvillig til det når han fikk tenkt seg litt om.

Noen av initiativtakerne gikk da rundt med lua og samlet inn de hundre kronene de hadde lovet Inge.

De returnerte og viste fram lua med pengene som de hadde samlet inn.

Inge klatret, nølende, opp på giljaen og fant et godt fottfeste.

Det ble etterhvert helt stille på kaien da folk skjønte hva som skulle foregå.

Inge konsentrerte seg om oppgaven og plutselig for han gjennom luften med frakkeskjøtene flagrende etter. I det Inge møtte sjøen, ble Eden-hatten hans trykket helt flat.

inged

Like etter dukket Inge opp, gjennomvåt, med et stort smil om munnen.

YAGerene jublet og klappet for Inge og hjalp han opp av sjøen. Straks dukket Torgny Våland opp og tilbød Inge en tørr dress og frakk.

Men så begynte de voksne som stod på kaien, å murre. De fant ikke dette opptrinnet morsomt. Det passet seg ikke for kristen ungdom å drive den slags underholdning på en pinsedag.

"Dessuten," mente mange, "det burde ikke være nødvendig for sønn til eiendomsmegler Dagsland å ta i mot penger for å stupe i sjøen på en pinsedag.

Da Inges mor neste dag fikk greie på hva som hadde hendt, ble hun irritert og skjente på sønnen.

Hun skulle nemlig samme kveld på møte i St. Petri menighets kvinneforening der også fru sokneprest Kvistad skulle være til stede. Moren gruet seg for å møte venninnene i kvinneforeningen. Hun hun regnet med at de fleste hadde hørt om "pinsestupet i Vikedal."
Da fru Dagsland kom til møtet, var det tydelig at mange allerede hadde hørt om stupet til sønnen.

Fru Dagsland var særlig engstelig for hvordan fru sokneprest Kvistad ville reagere da hun fikk høre om stupet.

Men da fru Kvistad fikk høre historien, utbrøt hun: "Nei, så festlig,"
Og da var det ikke mer å snakke om.

En god, liten gjerning

Følgende lille notis stod i Stavanger Aftenblad 18.desember 1908:

”En god, liten gjerning, som nok kunde fortjene litt oppmuntring, er det nogen av Stavanger kr. Ungdomsforenings medlemmer har tat op. De har nemlig en liten avdeling til besøk av gamle og syke. Den beste oppmuntring vil de jo ha i at føle, at de virkelig er velkomne på sine besøk, og at de kan live lidt op og bringe lit solskin med seg. Men de tar så inderlig gjerne også mot litt af den opmuntring, som kan fjøre den ellers lille gjerning og end mere aapne døren for dem – og det skjer gjerne ved, at de har litt godt med til dem – det være nu aldrig saa lidet, en blomst, et par kaker eller lignende, for det er som regel ikke velstaaende hjem, man kommer i.”

Selv har jeg ikke opplevd dette, Men jeg husker fra min tid som ung voksen ( i 1950 årene) at vi var en gruppe som gjerne gikk rundt på Stavanger sykehus og sang for pasientene. Det var gjerne en leder som fikk med seg noen unge sangere, ofte medlemmer av Ynglingens kor. De ivrigste i denne tjenesten var prestene Andreas Hindal og Trygve Dagsland som gjerne holdt andakter. Etter et besøk på en av de større salene, var det en av sangerne som snudde seg i døren da gikk og ønsket: ”God bedring.” Da kom det fra en av sykesengene:

”Takk i like måte.”

Tiden omkring Kielland, brødrene Hærem og Ynglingen

Nest etter Oslo var det ingen av Norges byer som i forrige århundre vokste så sterkt som Stavanger. Og i tiden fra 1845 til 1880 gjorde byen et mektig økonomisk sprang fremover. Det er Stavangers storhetstid som sjøfartsby.

Folkemengden økte fra 6000 til 23000 innbyggere.

Skipstonnasjen økte fra 11000 tonn til 115000 tonn

Navigasjonsakten ble opphevet i 1848. Dette førte til blomstrende tider for sjøfartsbyene. Disse fikk høykonjunktur under de kommende krigene på Krim, mellom Danmark/Tyskland og borgerkrigen i Amerika.

Allerede på 1860 tallet ble Stavanger-flåten utkonkurrert av dampskip på farten til Svartehavet.

Rasmus Hærem var, som kjent, en dyktig skipsbyggmester. Han var den første som var med og bygde dampskip i Stavanger.

Det er lite som tyder på at Kielland hadde særlig kontakt med miljøet omkring brødrene Hærem og det arbeidet disse drev blant unge læregutter i byen.

Men det kan svært godt tenkes at Kielland har hørt om brødrene Hærem. Disse var jo omtrent 10 år eldre enn ham.

Følgende tidstabell kan gi oss visse holdepunkter om denne tiden.

1834  Rasmus Hærem blir født.

1840  Peter Hærem blir født.

1849  Alexander Kielland blir født.

1855  Kielland begynner på Kongsgård/ Stav. Katedralskole

1861  Peter Hærem, 21 år, kommer hjem fra Tyskland.

1862  Mor til Kielland dør.

1867  Kielland går ut av Kongsgård/ stav. Katedralskole som student og drar til Kristiania for å studere.

1868  Ynglingen blir stiftet. Det ser ikke ut til at dette har vakt større oppmerksomhet i byen.

1868  Presten Lars Oftedal kommer hjem fra Cardiff.

1868  Det store båtstevnet i Stavanger.

1868  Bjørnstjerne Bjørnson skrev Den norske sjømann til båtstevnet i Stavanger

1871  Kielland ferdig utdannet jurist. Kom tilbake til Stavanger.

1871  Kielland kjøpte Malde Teglverk.

1872  Kielland giftet seg.

1878  Kielland drar til Paris.

1880  Kielland tilbake i Stavanger.

1880  Kielland gir ut romanen Garman & Worse.

1881  Ynglingen får eget hus i Asylgata.

1881  Kielland gir ut romanen Arbeidsfolk .

1881  Kielland selger Malde Teglverk.

1881  Kielland flytter til København.

1882  Kielland gir ut romanen Skipper Worse

1883  Kielland gir ut romanen Gift

1885  Stortinget behandler spørsmålet om diktergasje første gang.

1892  Kielland borgermester i Stavanger

1896  Presten Gabriel Kielland var sekretær i Ynglingen.

1906  Kielland dør.

1909    Rasmus Hærem dør.