Frigjøringsdagene, våren 1945

Den 8. desember 1944 ble gestapomannen Leonard Wickstrøm likvidert på Lagårdsveien. I den forbindelse ble det innført portforbud i byen om kvelden. Akkurat denne kvelden var det møte i Ynglingens Hovedforening i Asylgata. Ingen av dem som var til stede fikk forlate lokalet slik at de måtte overnatte i Ynglingen til neste dag, forteller Sigyn Askeland som var blant dem som overnattet.

Under krigen ble Ynglingens lokaler både i Asylgata og i Dronningens gate benyttet til undervisning av folkeskoleklasser. Elevene satt ved langbord da lokalene ikke var utstyrt med elevpulter.

Flere av Ynglingens unge, voksne medlemmer var aktive i motstandsbevegelsen under krigen. Under frigjøringsdagene i 1945dukket mange av disse fram blant Heimefrontens mannskaper som utførte tjenester rundt om i byen og distriktet. Også andre Ynglinger sluttet seg til Heimefrontarbeidet i disse mai-dagene og utførte forskjellige vaktoppdrag.

Foreningens formann, Andreas Bårdsen fortalte at representanter for nazimyndighetene møtte opp i Ynglingen og ville ha tak i foreningens medlemsarkiv, men at dette ble avslått av formannen.

Frigjøringsdagene 1945

Da de mange fra byen og distriktet, som hadde sittet i  fangenskap på Grini under krigen (Ingerborg Figved, Ynglingens sekretær) eller i Tyskland (Tore Jakob Øglend og Alfred Egenberg), kom tilbake til Stavanger under frigjøringsdagene, var det stort fremmøte av mennesker som ønsket dem velkommen tilbake.

Blant de fremmøtte var der alltid en stor flokk ynglinger som var på plass på Jernbanestasjonen eller på kaien, og skapte velkomststemning med store speiderflagg og rungende norske sanger.

For min egen del var jeg for ung til at jeg fikk oppleve disse samlingene, men jeg fikk oppleve å marsjere til Fiskepiren, sammen med alle byens skolebarn, og gi en vedskie i gave til byen Esbjerg i Danmark som takk for gaven med 203 tonn matvarer som 10 danske fiskekuttere bragte til byen.

I denne forbindelsen kom Ynglingen til å spille en sentral rolle i det foreningen arrangerte både fest for mannskapene og tur til Lysebotn for gjester og ledsagere.

Foreningen Norden

Inge Bø, Egil Dahle og Olav Espedal har utarbeidet en rapport for foreningen Norden om de 10 danske kutterne som kom til Stavanger med matvarer. Etter en høytidlig mottakelse på Fiskepiren forteller de:

”Gjestene med norske flagg i hendene, ble samlet i en prosesjon med Ynglingens musikkorps i spissen. Sammen med andre offisielle deltakere fra kommune, fylke, organisasjoner av ulike slag, bega prosesjonen seg gjennom de gamle smugene opp til Ynglingens lokaler. Det ble som et 17.mai tog i juni. Folk i hundretall fylte fortauene langs ruta.

Selv om komiteen med H. G. Sønneland (Ynglingens formann) i spissen ikke hadde særlig lang tid til forberedelse, ble det en fest i Ynglingen som det enda går gjetord om blant dem som ennå husker den. Det var sang, hilsener og andakt ved sokneprest Kvistad. Direktør Barstad takket på vegne av Stavanger Røde Kors. Hovedkasserer Andreas Bårdsen leste dikt til ære for Danmark og postpakkmester Leversen leste humoristiske stykker som satte forsamlingen i ypperlig humør. Ynglingens strykeorkester, ledet av Bjarne Ingebretsen spilte bl.a.  Hyldningsmarsj av Edv. Grieg mens Ynglingens kor, ledet av T.J. Storækre, underholdt med norske folkeviser.

Ynglingen stod også for en tur med noen av kutterne i strålende sol til Lysefjorden. Gjestene fikk se Prekestolen, og de som ville fikk anledning til å ”løpe opp de 4444 trappetrinnene langs rørgata som førte vann til Flørli kraftstasjon.”

Kilde: Inge Bø, Egil Dahle, Olav Espedal

Inge Dagslands "pinsestup" i 1938

I ungdommen hørte vi flere ganger eldre Ynglinger fortelle en halvkvedet historie om da Inge Dagsland var på pinsetur med Ynglingen og stupte i sjøen med "klenå" på. Men vi fikk aldri Inges egen versjon av hva som hendte.

74 år senere forteller Inge følgende om hva som egentlig hendte:

Pinsehelgen 1938 var en flokk unge YAGere fra Ynglingen på tur til Vikedal. Ledere for turen var de unge teologene Thor Riise og Nils Eide.

Andre pinsedag var kaien i Vikedal full av folk som ventet på rutebåten som skulle bringe folk tilbake til byen. Båten var ikke i rute, og folk stod lenge på kaien og ventet.

I en gruppe for seg stod flokken av YAGere. De stod og småpratet. Plutselig var det noen av de unge som fikk øye på en høy gilja (utkikkspost for laks) som var rigget opp like ved kaien.
Da var det noen fantasifulle gutter som begynte å lure på:

"Tror dokker at 'an Inge tør stupa fra toppen av giljaen?"

ingeklartilstup

Inge klar til stup

Inge Dagsland, far til Sigvart, var den gang kjent som en dyktig stuper og svømmer som hadde vunnet mange premier i svømming.

Noen av guttene gikk da bort til Inge og spurte:
"Tør du stupa fra toppen av giljaen med klenå på, for 100 kroner?"

Inge var ikke uvillig til det når han fikk tenkt seg litt om.

Noen av initiativtakerne gikk da rundt med lua og samlet inn de hundre kronene de hadde lovet Inge.

De returnerte og viste fram lua med pengene som de hadde samlet inn.

Inge klatret, nølende, opp på giljaen og fant et godt fottfeste.

Det ble etterhvert helt stille på kaien da folk skjønte hva som skulle foregå.

Inge konsentrerte seg om oppgaven og plutselig for han gjennom luften med frakkeskjøtene flagrende etter. I det Inge møtte sjøen, ble Eden-hatten hans trykket helt flat.

inged

Like etter dukket Inge opp, gjennomvåt, med et stort smil om munnen.

YAGerene jublet og klappet for Inge og hjalp han opp av sjøen. Straks dukket Torgny Våland opp og tilbød Inge en tørr dress og frakk.

Men så begynte de voksne som stod på kaien, å murre. De fant ikke dette opptrinnet morsomt. Det passet seg ikke for kristen ungdom å drive den slags underholdning på en pinsedag.

"Dessuten," mente mange, "det burde ikke være nødvendig for sønn til eiendomsmegler Dagsland å ta i mot penger for å stupe i sjøen på en pinsedag.

Da Inges mor neste dag fikk greie på hva som hadde hendt, ble hun irritert og skjente på sønnen.

Hun skulle nemlig samme kveld på møte i St. Petri menighets kvinneforening der også fru sokneprest Kvistad skulle være til stede. Moren gruet seg for å møte venninnene i kvinneforeningen. Hun hun regnet med at de fleste hadde hørt om "pinsestupet i Vikedal."
Da fru Dagsland kom til møtet, var det tydelig at mange allerede hadde hørt om stupet til sønnen.

Fru Dagsland var særlig engstelig for hvordan fru sokneprest Kvistad ville reagere da hun fikk høre om stupet.

Men da fru Kvistad fikk høre historien, utbrøt hun: "Nei, så festlig,"
Og da var det ikke mer å snakke om.

En god, liten gjerning

Følgende lille notis stod i Stavanger Aftenblad 18.desember 1908:

”En god, liten gjerning, som nok kunde fortjene litt oppmuntring, er det nogen av Stavanger kr. Ungdomsforenings medlemmer har tat op. De har nemlig en liten avdeling til besøk av gamle og syke. Den beste oppmuntring vil de jo ha i at føle, at de virkelig er velkomne på sine besøk, og at de kan live lidt op og bringe lit solskin med seg. Men de tar så inderlig gjerne også mot litt af den opmuntring, som kan fjøre den ellers lille gjerning og end mere aapne døren for dem – og det skjer gjerne ved, at de har litt godt med til dem – det være nu aldrig saa lidet, en blomst, et par kaker eller lignende, for det er som regel ikke velstaaende hjem, man kommer i.”

Selv har jeg ikke opplevd dette, Men jeg husker fra min tid som ung voksen ( i 1950 årene) at vi var en gruppe som gjerne gikk rundt på Stavanger sykehus og sang for pasientene. Det var gjerne en leder som fikk med seg noen unge sangere, ofte medlemmer av Ynglingens kor. De ivrigste i denne tjenesten var prestene Andreas Hindal og Trygve Dagsland som gjerne holdt andakter. Etter et besøk på en av de større salene, var det en av sangerne som snudde seg i døren da gikk og ønsket: ”God bedring.” Da kom det fra en av sykesengene:

”Takk i like måte.”

Tiden omkring Kielland, brødrene Hærem og Ynglingen

Nest etter Oslo var det ingen av Norges byer som i forrige århundre vokste så sterkt som Stavanger. Og i tiden fra 1845 til 1880 gjorde byen et mektig økonomisk sprang fremover. Det er Stavangers storhetstid som sjøfartsby.

Folkemengden økte fra 6000 til 23000 innbyggere.

Skipstonnasjen økte fra 11000 tonn til 115000 tonn

Navigasjonsakten ble opphevet i 1848. Dette førte til blomstrende tider for sjøfartsbyene. Disse fikk høykonjunktur under de kommende krigene på Krim, mellom Danmark/Tyskland og borgerkrigen i Amerika.

Allerede på 1860 tallet ble Stavanger-flåten utkonkurrert av dampskip på farten til Svartehavet.

Rasmus Hærem var, som kjent, en dyktig skipsbyggmester. Han var den første som var med og bygde dampskip i Stavanger.

Det er lite som tyder på at Kielland hadde særlig kontakt med miljøet omkring brødrene Hærem og det arbeidet disse drev blant unge læregutter i byen.

Men det kan svært godt tenkes at Kielland har hørt om brødrene Hærem. Disse var jo omtrent 10 år eldre enn ham.

Følgende tidstabell kan gi oss visse holdepunkter om denne tiden.

1834  Rasmus Hærem blir født.

1840  Peter Hærem blir født.

1849  Alexander Kielland blir født.

1855  Kielland begynner på Kongsgård/ Stav. Katedralskole

1861  Peter Hærem, 21 år, kommer hjem fra Tyskland.

1862  Mor til Kielland dør.

1867  Kielland går ut av Kongsgård/ stav. Katedralskole som student og drar til Kristiania for å studere.

1868  Ynglingen blir stiftet. Det ser ikke ut til at dette har vakt større oppmerksomhet i byen.

1868  Presten Lars Oftedal kommer hjem fra Cardiff.

1868  Det store båtstevnet i Stavanger.

1868  Bjørnstjerne Bjørnson skrev Den norske sjømann til båtstevnet i Stavanger

1871  Kielland ferdig utdannet jurist. Kom tilbake til Stavanger.

1871  Kielland kjøpte Malde Teglverk.

1872  Kielland giftet seg.

1878  Kielland drar til Paris.

1880  Kielland tilbake i Stavanger.

1880  Kielland gir ut romanen Garman & Worse.

1881  Ynglingen får eget hus i Asylgata.

1881  Kielland gir ut romanen Arbeidsfolk .

1881  Kielland selger Malde Teglverk.

1881  Kielland flytter til København.

1882  Kielland gir ut romanen Skipper Worse

1883  Kielland gir ut romanen Gift

1885  Stortinget behandler spørsmålet om diktergasje første gang.

1892  Kielland borgermester i Stavanger

1896  Presten Gabriel Kielland var sekretær i Ynglingen.

1906  Kielland dør.

1909    Rasmus Hærem dør.